Organisasjonsformer i offentlig sektor. En kartlegging. Difi-rapport 2018:8

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Author
Oddbjørg Bakli, Trond Kråkenes og Magne Langset

Year
2018

Publisher
Oslo, Direktoratet for forvaltning og IKT

Type of publication:
Rapport

Link to publication:
https://www.difi.no/sites/difino/files/difi-rapport_2018-8_organisasjonsformer_i_offentlig_sektor._en_kartlegging.pdf

Link to review:
https://www.difi.no/rapport/2018/11/organisasjonsformer-i-offentlig-sektor-en-kartlegging

Number of pages:
58

ISSN:
1890-6583

Language of publication:
Norsk

Country of publication:
Norge

NSD-reference:
3437

This page was last updated:
2019-04-12 12:47:18.467


Affiliations related to this publication
  • Stat
  • Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
  • Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
  • Forvaltningsbedrift
  • Andre ordinære forvaltningsorgan
  • Finansieringsinstitusjon
  • Heleide statsaksjeselskap
  • Særlovsselskap
  • Statsforetak
  • Statsaksjeselskap (deleigd; majoritet)
  • Helseforetak
  • Kirkelig rettssubjekt
  • Statstilknyttet stiftelse (sentralstiftelse)
  • Statstilknyttet stiftelse (randsonestiftelse)

Summary
Digitalisering og teknologisk utvikling gir nye organisatoriske muligheter, men også noen utfordringer. Forvaltningsorganenes faglige uavhengighet er ulikt regulert og organisert.Selskapsorganisering brukes for å gi statlige virksomheter med tradisjonelle forvaltningsoppgaver økt økonomisk og organisatorisk handlingsrom. Flere kommunale oppgaver og mer interkommunalt samarbeid utfordrer generalistkommunen. Økte krav til kvalitet og effektivitet gir regional og nasjonal sentralisering av offentlige oppgaver og arbeidsplasser.

Difi anbefaler at arbeidet med å tilpasse lovgivning og regelverksutvikling til en digital forvaltning må prioriteres, at bruken av tilknytningsformen forvaltningsorgan med særskilte fullmakter utvides, at rammene for forvaltningsorganmodellen vurderes, at regionalt statlige nivå får tilstrekkelig autonomi og handlingsrom til å kunne gjøre regionale tilpasninger og at styrings- og finansieringsprosesser bør støtte opp under frivillige samordnings- og samhandlingsløsninger