The State Administration Database

Nøkland, Johanne (2023):

DIGITALISERING OG INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR - En intervjubasert studie av det digitale innovasjonsprosjektet DigiBarnevern

OsloMet-Storbyuniversitetet

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3088102/N%C3%B8kland_OAS_2023.pdf

Link to review:

https://hdl.handle.net/11250/3088102

Comment:

OsloMet – Storbyuniversitetet
Handelshøyskolen
Fakultet for samfunnsvitenskap

Number of pages:

70

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

4903

This page was last updated:

27/6 2024

State units related to this publication:

Summary:

Masteroppgaven handler om digitalisering og innovasjon i offentlig barnevernssektor. Oppgaven bruker digitaliseringsprosjektet «DigiBarnevern» som eksempel på innovasjon i sektoren. Prosjektet skal forbedre det kommunale barnevernet i Norge gjennom en rekke digitale leveranser til sektoren, for å sikre bedre og mer effektiv hjelp til barn og familier i kontakt med barnevernet. Masteravhandlingen vil undersøke hva som var foranledningen og behovene som lå til grunn for prosjektet, og hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i arbeidet med innovasjon og digitalisering gjennom DigiBarnevern-prosjektet.

Analysen og diskusjonen kommer frem til at DigiBarnevern-prosjektet hovedsakelig ble igangsatt for å gjøre et kvalitetsløft for hele barneverntjenesten. Prosjektet vil bidra til at sektoren møter utfordringene som viser seg med oppgaveløsningen og ansvarsfordelingen sektoren, samt kompetansebehovet i barnevernet Dette behovet skal avhjelpes ved bruk av bedre digitale og tekniske løsninger for både tjenestene og brukergruppen. Knyttet til hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i arbeidet med DigiBarnevern presenterer funnene noen viktig poeng knyttet til muligheten prosjektet gir for økt autonomi og medvirkning for familiene i kontakt med barnevernet. Gjennom det informantene forutser som en digital transformasjon i sektoren, kan DigiBarnevern være et viktig bidrag til å kvalitetssikre, effektivisere og forenkle saksbehandleres arbeid. Utfordringene prosjektet fikk handlet riktignok om organiseringen og samarbeidet i offentlig sektor, og de begrensede finansieringsmulighetene kommunesektoren har. Mulige konsekvenser som diskuteres knytter seg til datasikkerhet og digital utenforskap. En oppsummerende konklusjon er at digital innovasjon i offentlig barnevernssektor kan ha både positive og negative virkninger, men at det likevel er et sterkt behov og ønske om å fornye, forbedre og bevege barnevernssektoren, og offentlig sektor generelt fremover.

Til sammen representerer innovasjon og digitalisering i DigiBarnevern-prosjektet en viktig mulighet til å forbedre og modernisere barnevernstjenestens arbeid. I sum viser de ulike bidragene at mulighetsbildet for innovering og digitalisering i sektoren er stor, med et sterkt politisk incentiv til grunn. I mange tilfeller vil innovasjon bidra til å fornye og videreutvikle offentlig forvaltning, slik at det offentlige kan fortsette å tilby gode tjenester til innbyggere.