Nøkland, Johanne (2023):
DIGITALISERING OG INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR - En intervjubasert studie av det digitale innovasjonsprosjektet DigiBarnevern
OsloMet-Storbyuniversitetet
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3088102/N%C3%B8kland_OAS_2023.pdf
Omtale:
https://hdl.handle.net/11250/3088102
Kommentar:
OsloMet – Storbyuniversitetet
Handelshøyskolen
Fakultet for samfunnsvitenskap
Antall sider:
70
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
4903
Disse opplysningene er sist endret:
27/6 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Masteroppgaven handler om digitalisering og innovasjon i offentlig barnevernssektor. Oppgaven bruker digitaliseringsprosjektet «DigiBarnevern» som eksempel på innovasjon i sektoren. Prosjektet skal forbedre det kommunale barnevernet i Norge gjennom en rekke digitale leveranser til sektoren, for å sikre bedre og mer effektiv hjelp til barn og familier i kontakt med barnevernet. Masteravhandlingen vil undersøke hva som var foranledningen og behovene som lå til grunn for prosjektet, og hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i arbeidet med innovasjon og digitalisering gjennom DigiBarnevern-prosjektet.
Analysen og diskusjonen kommer frem til at DigiBarnevern-prosjektet hovedsakelig ble igangsatt for å gjøre et kvalitetsløft for hele barneverntjenesten. Prosjektet vil bidra til at sektoren møter utfordringene som viser seg med oppgaveløsningen og ansvarsfordelingen sektoren, samt kompetansebehovet i barnevernet Dette behovet skal avhjelpes ved bruk av bedre digitale og tekniske løsninger for både tjenestene og brukergruppen. Knyttet til hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i arbeidet med DigiBarnevern presenterer funnene noen viktig poeng knyttet til muligheten prosjektet gir for økt autonomi og medvirkning for familiene i kontakt med barnevernet. Gjennom det informantene forutser som en digital transformasjon i sektoren, kan DigiBarnevern være et viktig bidrag til å kvalitetssikre, effektivisere og forenkle saksbehandleres arbeid. Utfordringene prosjektet fikk handlet riktignok om organiseringen og samarbeidet i offentlig sektor, og de begrensede finansieringsmulighetene kommunesektoren har. Mulige konsekvenser som diskuteres knytter seg til datasikkerhet og digital utenforskap. En oppsummerende konklusjon er at digital innovasjon i offentlig barnevernssektor kan ha både positive og negative virkninger, men at det likevel er et sterkt behov og ønske om å fornye, forbedre og bevege barnevernssektoren, og offentlig sektor generelt fremover.
Til sammen representerer innovasjon og digitalisering i DigiBarnevern-prosjektet en viktig mulighet til å forbedre og modernisere barnevernstjenestens arbeid. I sum viser de ulike bidragene at mulighetsbildet for innovering og digitalisering i sektoren er stor, med et sterkt politisk incentiv til grunn. I mange tilfeller vil innovasjon bidra til å fornye og videreutvikle offentlig forvaltning, slik at det offentlige kan fortsette å tilby gode tjenester til innbyggere.