The State Administration Database

Villalobos-Sanchez, Kioto (2016):

Styringsdialogen i mål- og resultatstyrte statlige virksomheter. En casestudie av fylkesleddet i Arbeids- og velferdsetaten i Nord-Trøndelag

Nord universitet

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2436719/Villalobos-Sanchez.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Link to review:

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/2436719

Number of pages:

91

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

5285

This page was last updated:

25/7 2024

State units related to this publication:

Summary:

Formålet med denne undersøkelsen var å belyse hvordan styringsdialogen i en mål- og
resultatstyrt statlig virksomhet underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomføres.
Naturlige delspørsmål til denne problemstillingen var «på hvilke ulike arenaer gjennomføres
styringsdialogen? hvem deltar i styringsdialogen? hvilken resultatinformasjon legges det vekt
på i styringsdialogen? hva brukes resultatinformasjonen i styringsdialogen til?».
Undersøkelsen er gjort som en casestudie med en hermeneutisk tilnærming, og kvalitativ
datainnsamling. Det har blitt gjennomført intervjuer av sentrale aktører i styringen hos
undersøkelsesenheten, observasjoner av styringsdialoger og dokumentundersøkelse av
referater fra styringsdialoger og andre styringsdokumenter.
Hovedfunnene i undersøkelsen viser at styringsdialogen ikke er et enkelt møtepunkt mellom
overordnet og underordnet myndighet, men består av flere ulike møtearenaer. Deltakelsen på
disse ulike arenaer hvor styringsdialogen blir gjennomført på er relativt omfattende og bredt
representert, hvor både ledere med resultatansvar, mellomledere uten resultatansvar,
fagpersoner, spesialister, tillitsvalgte og andre ansattes representanter deltar.
Undersøkelsen viser også at resultatinformasjonen som vektlegges i styringsdialogen omfatter
mer enn de formelt fastsatte styringsparameterne i oppdragsdokumentet (MD-brev). Andre
forhold som for eksempel statsbudsjett, personal, HMS, ledelse og økonomi inngår i
resultatinformasjonen som vurderes på de ulike arenaer.
Dessuten finner jeg også tegn på at det legges vekt på erfaringsdeling, samarbeid, læring og
forbedring i styringsdialogen, uten at det kan konkluderes med at disse hensiktene oppnås.
I tillegg, viser undersøkelsen at det ikke blir tatt eksplisitte beslutninger i umiddelbar
tilknytning til vurderingen av resultatinformasjonen i styringsdialogen. Et funn som inviterer
til videre forskning