Villalobos-Sanchez, Kioto (2016):
Styringsdialogen i mål- og resultatstyrte statlige virksomheter. En casestudie av fylkesleddet i Arbeids- og velferdsetaten i Nord-Trøndelag
Nord universitet
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
Omtale:
https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/2436719
Antall sider:
91
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
5285
Disse opplysningene er sist endret:
25/7 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Formålet med denne undersøkelsen var å belyse hvordan styringsdialogen i en mål- og
resultatstyrt statlig virksomhet underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomføres.
Naturlige delspørsmål til denne problemstillingen var «på hvilke ulike arenaer gjennomføres
styringsdialogen? hvem deltar i styringsdialogen? hvilken resultatinformasjon legges det vekt
på i styringsdialogen? hva brukes resultatinformasjonen i styringsdialogen til?».
Undersøkelsen er gjort som en casestudie med en hermeneutisk tilnærming, og kvalitativ
datainnsamling. Det har blitt gjennomført intervjuer av sentrale aktører i styringen hos
undersøkelsesenheten, observasjoner av styringsdialoger og dokumentundersøkelse av
referater fra styringsdialoger og andre styringsdokumenter.
Hovedfunnene i undersøkelsen viser at styringsdialogen ikke er et enkelt møtepunkt mellom
overordnet og underordnet myndighet, men består av flere ulike møtearenaer. Deltakelsen på
disse ulike arenaer hvor styringsdialogen blir gjennomført på er relativt omfattende og bredt
representert, hvor både ledere med resultatansvar, mellomledere uten resultatansvar,
fagpersoner, spesialister, tillitsvalgte og andre ansattes representanter deltar.
Undersøkelsen viser også at resultatinformasjonen som vektlegges i styringsdialogen omfatter
mer enn de formelt fastsatte styringsparameterne i oppdragsdokumentet (MD-brev). Andre
forhold som for eksempel statsbudsjett, personal, HMS, ledelse og økonomi inngår i
resultatinformasjonen som vurderes på de ulike arenaer.
Dessuten finner jeg også tegn på at det legges vekt på erfaringsdeling, samarbeid, læring og
forbedring i styringsdialogen, uten at det kan konkluderes med at disse hensiktene oppnås.
I tillegg, viser undersøkelsen at det ikke blir tatt eksplisitte beslutninger i umiddelbar
tilknytning til vurderingen av resultatinformasjonen i styringsdialogen. Et funn som inviterer
til videre forskning