Maren Bigset Henriksen, Fredrik Behn og Helle Sekkesæter (2021):
Kunnskapsgrunnlag om nye organisasjonsformer i forvaltningen
DFØ
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Rapport
Link to publication:
Link to review:
Comment:
DFØ-notat 2021:1
Regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) la i 2019 fram Digitaliseringsstrategien Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025. Hensikten med strategien er å understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet, og i offentlig sektor som helhet. Innovasjonsmeldingen1 som ble lagt frem våren 2020, med tydelig mål om å forsterke innovasjon i offentlig sektor, er også viktig i denne sammenhengen.
Føringene i Digitaliseringsstrategien er at det skal leveres enda bedre tjenester til innbyggerne, næringsliv og frivillige organisasjoner. Tjenestene skal utvikles med brukeren i sentrum, med økt deling av data, gjennom et klart og digitaliseringsvennlig regelverk og i et felles økosystem for hele offentlig sektor. Det er også viktig at det i utviklingsprosessen legges til rette for å ta ut innovasjonspotensialet.
Etter vår vurdering er det behov for mer kunnskap som grunnlag for å vurdere hva som er en hensiktsmessig styring, organisering, ledelse og virkemiddelbruk i offentlig sektor på sikt. På bakgrunn av dette har DFØ igangsatt et prosjekt, som er en oppfølging av føring i DFØs tildelingsbrev for 2020, om å fremskaffe mer kunnskap om organisasjonsformer i forvaltningen og virkninger av disse.
Økt kunnskap vil kunne understøtte Kommunal- og moderniseringsdirektoratets (KMD) kontinuerlige arbeid med forvaltningsutvikling og Digitaliseringsdirektoratets (Digdir) arbeid med oppfølgingen av Digitaliseringsstrategien. I tillegg vil det være andre digitaliseringstiltak i offentlig sektor som har behov for veiledning og kunnskap på området. Digitaliseringsrådet viser at virksomheter i år som tidligere år trenger råd i digitaliseringsprosjektene sine på temaer som behov, mål, løsning, organisering og styring
Number of pages:
37
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
5834
This page was last updated:
19/8 2024
State units related to this publication:
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- Helse- og omsorgsdepartementet
- Kunnskapsdepartementet
- Kommunal- og distriktsdepartementet
- Kultur- og likestillingsdepartementet
- Nærings- og fiskeridepartementet
- Barne- og familiedepartementet
- Arbeids- og velferdsetaten
- Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Direktoratet for e-helse
- Helsedirektoratet
- Helsedirektoratet sentralt
- Statped - Statlig spesialpedagogisk tjeneste
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
- Utlendingsdirektoratet
- Utlendingsdirektoratet
- Digitaliseringsdirektoratet
- Statistisk sentralbyrå
- Arbeidstilsynet
- Direktoratet for arbeidstilsynet
- Skatteetaten
- Skattedirektoratet
- Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
- Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
- Statens kartverk
- Statens kartverk
- Domstolsetaten
- Domstoladministrasjonen
- Statens vegvesen
- Vegdirektoratet
- Lotteri- og stiftelsestilsynet
- Barne-, ungdoms- og familieetaten
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- Registerenheten i Brønnøysund
Summary:
Dette notatet handler om de syv livshendelsene, som er forankret i regjeringens digitaliseringsstrategi. Notatet gjelder Starte-sammen-fasen, som er den første av tre faser i Digitaliseringsdirektoratets rammeverk for utvikling av sammenhengende tjenester.
Undersøkelsen belyser hvordan det er arbeidet i den enkelte livshendelse, hva som er utfordringene i arbeidet, og hvordan digitalisering og innovasjon utfordrer dagens forvaltning.
Funnene i undersøkelsen er:
• Livshendelsene utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter, strukturer og systemer i forvaltningen.
• Livshendelsene er godt forankret i eierdepartementene, men noe svakere i andre departementer og virksomheter.
• Dagens finansieringssystem er ikke i stor nok grad tilrettelagt for tverrsektorielle satsninger. Finansiering av det ressurskrevende, overordnede og tidlige arbeidet med livshendelsene, er en særlig utfordring.
• De mest sentrale aktørene har etablert samarbeidsrelasjoner, men ikke alle aktører opplever at de er tilstrekkelig involvert.
Anbefalinger
Vi gir noen anbefalinger for Starte sammen-fasen. De andre fasene i arbeidet handler blant annet om å tydeliggjøre innholdet i livshendelsene og sikre at departementet og virksomheter sammen løser problemstillinger knyttet til for eksempel regelverk og finansiering. Vi mener at anbefalingene også er viktige forutsetninger for arbeidet i disse fasene.
• Departementene bør opparbeide seg felles innsikt og forståelse av utfordringer og muligheter i arbeidet med livshendelsene, og utvikle mer helhetlig tverrgående styring.
• Departementene bør sammen finne løsninger for hvordan livshendelsene kan finansieres på en mer hensiktsmessig måte.
• Forvaltningen må være bevisst på balansen mellom behovet for fleksibilitet og behovet for formelle styrings- og organisasjonsstrukturer i livshendelsesarbeidet.
• Alle aktører må sikres reel involvering. Samarbeidet med KS og kommunene bør styrkes, ettersom tjenestene de leverer er sentrale for å få til gode sammenhengende tjenester for brukerne.
• Forvaltningen må bygge kompetanse på innovative metoder, arbeidsmåter og prosesser.
• Forvaltningen må være bevisst på at beslutninger, tatt i tidlig fase i arbeidet, om for eksempel kodespråk, arkitekturprinsipper og brukergrensesnitt, skaper føringer for videre utvikling av livshendelsen.