Summary:

Dette notatet handler om de syv livshendelsene, som er forankret i regjeringens digitaliseringsstrategi. Notatet gjelder Starte-sammen-fasen, som er den første av tre faser i Digitaliseringsdirektoratets rammeverk for utvikling av sammenhengende tjenester.

Undersøkelsen belyser hvordan det er arbeidet i den enkelte livshendelse, hva som er utfordringene i arbeidet, og hvordan digitalisering og innovasjon utfordrer dagens forvaltning.

Funnene i undersøkelsen er:
• Livshendelsene utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter, strukturer og systemer i forvaltningen.
• Livshendelsene er godt forankret i eierdepartementene, men noe svakere i andre departementer og virksomheter.
• Dagens finansieringssystem er ikke i stor nok grad tilrettelagt for tverrsektorielle satsninger. Finansiering av det ressurskrevende, overordnede og tidlige arbeidet med livshendelsene, er en særlig utfordring.
• De mest sentrale aktørene har etablert samarbeidsrelasjoner, men ikke alle aktører opplever at de er tilstrekkelig involvert.

Anbefalinger
Vi gir noen anbefalinger for Starte sammen-fasen. De andre fasene i arbeidet handler blant annet om å tydeliggjøre innholdet i livshendelsene og sikre at departementet og virksomheter sammen løser problemstillinger knyttet til for eksempel regelverk og finansiering. Vi mener at anbefalingene også er viktige forutsetninger for arbeidet i disse fasene.

• Departementene bør opparbeide seg felles innsikt og forståelse av utfordringer og muligheter i arbeidet med livshendelsene, og utvikle mer helhetlig tverrgående styring.
• Departementene bør sammen finne løsninger for hvordan livshendelsene kan finansieres på en mer hensiktsmessig måte.
• Forvaltningen må være bevisst på balansen mellom behovet for fleksibilitet og behovet for formelle styrings- og organisasjonsstrukturer i livshendelsesarbeidet.
• Alle aktører må sikres reel involvering. Samarbeidet med KS og kommunene bør styrkes, ettersom tjenestene de leverer er sentrale for å få til gode sammenhengende tjenester for brukerne.
• Forvaltningen må bygge kompetanse på innovative metoder, arbeidsmåter og prosesser.
• Forvaltningen må være bevisst på at beslutninger, tatt i tidlig fase i arbeidet, om for eksempel kodespråk, arkitekturprinsipper og brukergrensesnitt, skaper føringer for videre utvikling av livshendelsen.