FORVALTNINGSDATABASEN

Maren Bigset Henriksen, Fredrik Behn og Helle Sekkesæter (2021):

Kunnskapsgrunnlag om nye organisasjonsformer i forvaltningen

DFØ

Publikasjonstype:

Rapport

Fulltekst:

https://dfo.no/sites/default/files/fagomr%C3%A5der/Rapporter/2021/DFO-notat-2021-1-Kunnskapsgrunnlag-om-nye-organisasjonsformer-i-forvaltningen.pdf

Omtale:

https://dfo.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-om-nye-organisasjonsformer-i-forvaltningen-forste-leveranse

Kommentar:

DFØ-notat 2021:1

Regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) la i 2019 fram Digitaliseringsstrategien Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025. Hensikten med strategien er å understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet, og i offentlig sektor som helhet. Innovasjonsmeldingen1 som ble lagt frem våren 2020, med tydelig mål om å forsterke innovasjon i offentlig sektor, er også viktig i denne sammenhengen.

Føringene i Digitaliseringsstrategien er at det skal leveres enda bedre tjenester til innbyggerne, næringsliv og frivillige organisasjoner. Tjenestene skal utvikles med brukeren i sentrum, med økt deling av data, gjennom et klart og digitaliseringsvennlig regelverk og i et felles økosystem for hele offentlig sektor. Det er også viktig at det i utviklingsprosessen legges til rette for å ta ut innovasjonspotensialet.

Etter vår vurdering er det behov for mer kunnskap som grunnlag for å vurdere hva som er en hensiktsmessig styring, organisering, ledelse og virkemiddelbruk i offentlig sektor på sikt. På bakgrunn av dette har DFØ igangsatt et prosjekt, som er en oppfølging av føring i DFØs tildelingsbrev for 2020, om å fremskaffe mer kunnskap om organisasjonsformer i forvaltningen og virkninger av disse.

Økt kunnskap vil kunne understøtte Kommunal- og moderniseringsdirektoratets (KMD) kontinuerlige arbeid med forvaltningsutvikling og Digitaliseringsdirektoratets (Digdir) arbeid med oppfølgingen av Digitaliseringsstrategien. I tillegg vil det være andre digitaliseringstiltak i offentlig sektor som har behov for veiledning og kunnskap på området. Digitaliseringsrådet viser at virksomheter i år som tidligere år trenger råd i digitaliseringsprosjektene sine på temaer som behov, mål, løsning, organisering og styring

Antall sider:

37

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5834

Disse opplysningene er sist endret:

19/8 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Dette notatet handler om de syv livshendelsene, som er forankret i regjeringens digitaliseringsstrategi. Notatet gjelder Starte-sammen-fasen, som er den første av tre faser i Digitaliseringsdirektoratets rammeverk for utvikling av sammenhengende tjenester.

Undersøkelsen belyser hvordan det er arbeidet i den enkelte livshendelse, hva som er utfordringene i arbeidet, og hvordan digitalisering og innovasjon utfordrer dagens forvaltning.

Funnene i undersøkelsen er:
• Livshendelsene utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter, strukturer og systemer i forvaltningen.
• Livshendelsene er godt forankret i eierdepartementene, men noe svakere i andre departementer og virksomheter.
• Dagens finansieringssystem er ikke i stor nok grad tilrettelagt for tverrsektorielle satsninger. Finansiering av det ressurskrevende, overordnede og tidlige arbeidet med livshendelsene, er en særlig utfordring.
• De mest sentrale aktørene har etablert samarbeidsrelasjoner, men ikke alle aktører opplever at de er tilstrekkelig involvert.

Anbefalinger
Vi gir noen anbefalinger for Starte sammen-fasen. De andre fasene i arbeidet handler blant annet om å tydeliggjøre innholdet i livshendelsene og sikre at departementet og virksomheter sammen løser problemstillinger knyttet til for eksempel regelverk og finansiering. Vi mener at anbefalingene også er viktige forutsetninger for arbeidet i disse fasene.

• Departementene bør opparbeide seg felles innsikt og forståelse av utfordringer og muligheter i arbeidet med livshendelsene, og utvikle mer helhetlig tverrgående styring.
• Departementene bør sammen finne løsninger for hvordan livshendelsene kan finansieres på en mer hensiktsmessig måte.
• Forvaltningen må være bevisst på balansen mellom behovet for fleksibilitet og behovet for formelle styrings- og organisasjonsstrukturer i livshendelsesarbeidet.
• Alle aktører må sikres reel involvering. Samarbeidet med KS og kommunene bør styrkes, ettersom tjenestene de leverer er sentrale for å få til gode sammenhengende tjenester for brukerne.
• Forvaltningen må bygge kompetanse på innovative metoder, arbeidsmåter og prosesser.
• Forvaltningen må være bevisst på at beslutninger, tatt i tidlig fase i arbeidet, om for eksempel kodespråk, arkitekturprinsipper og brukergrensesnitt, skaper føringer for videre utvikling av livshendelsen.