Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelsen i kriminalomsorgen. Dokument nr. 3:15 (2004-2005)
- Forfatter
- Riksrevisjonen
- Årstall
- 2005
- Publikasjonstype:
- Rapport
- Omtale:
- http://www.riksrevisjonen.no/Aktuelt/Pressemeldinger/2005/Pressemelding_Dok_3_14_2004_2005.htm
- Antall sider:
- 48
- Publiseringsspråk:
- Norsk
- NSD-referanse:
- 2626
- Disse opplysningene er sist endret:
- 10/9 2007
- Justis- og beredskapsdepartementet
- Kriminalomsorgens IT-tjeneste
- Kriminalomsorg i anstalt
- Kriminalomsorgsregioner
- Friomsorgen
- Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS
- Kriminalomsorgen - Region nord
- Kriminalomsorgen - Region vest
- Kriminalomsorgen - Region sørvest
- Kriminalomsorgen - Region sør
- Kriminalomsorgen - Region øst
- Kriminalomsorgen - Region nordøst
- Norge
- Utgreiing
- Effektstudie/implikasjoner/resultater
- Kartlegging/kunnskapsgrunnlag
- Samfunnseffektivitet
- Strukturelle og styringsmessige effektar
- Fengselsvesen K
Sammendrag
Dokument nr 3:14 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelsen i kriminalomsorgen ble overlevert Stortinget 15. juni. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelsen i arbeidet med straffegjennomføringen med bakgrunn i reformarbeidet som har vært gjennomført. Undersøkelsen omfatter Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), regionskontorene, fengslene og friomsorgskontorene.
Undersøkelsen har påvist flere svakheter i arbeidet med straffegjennomføringen, blant annet manglende måloppnåelse når det gjelder tidspunktet for iverksettelse av samfunnsstraffdommer og promilleprogram. Undersøkelsen viser at det er avvik når det gjelder kravet til måloppnåelse for aktivitet på dagtid for varetektsfanger. I tillegg dekker aktivitetstilbudet i liten grad de domfeltes behov i små fengsler. En forutsetning for at de innsatte skal få de tjenester og rettigheter de har krav på, er et godt forvaltningssamarbeid. I undersøkelsen oppgir 30 prosent av fengslene og friomsorgskontorene at de har for liten kontakt med sosialsektorene. 20 prosent mener det er for liten kontakt med arbeidsmarkedsetaten, helsesektoren og utdanningssektorene.