Bruk av sluttordninger ved statlige omstillinger 1998-2005
- Forfatter
- Larsen, Knut Arild, Engh, Øyvind
- Årstall
- 2005
- Utgiver
- Oslo, Econ, Rapport 2005-108
- Publikasjonstype:
- Rapport
- Antall sider:
- 211
- ISBN-nummer:
- 2-7645-831-9
- ISSN-nummer:
- 0803-5113
- Publiseringsspråk:
- Norsk
- Land publikasjonen kommer fra:
- Norge
- NSD-referanse:
- 2647
- Disse opplysningene er sist endret:
- 11/9 2007
- Primærdata
- Sekundærdata
- Kvantitativ
- Kvalitativ
- Spørreskjema
- Intervju
- Dokumentstudie
- Komparativ mellom sektorar
- Norge
- 1.4 Finansiering
- 1.7 Personaladministrative/demografiske verkemiddel
- Utgreiing
- Kartlegging/kunnskapsgrunnlag
- Kostnadseffektivitet
- Effekter i arbeidslivet
- Finansielle og fiskale formål K
- Staten generelt
Sammendrag
To typer sluttordninger ble studert: (1) Sluttvederlag eller studiestøtte, som ansatte tilbys dersom de sier opp selv. (2) Ventelønn, som er en gunstig form for arbeidsledighetstrygd. Ventelønn er en rettighet for ansatte som blir sagt opp fra en stilling i staten. Sluttvederlag og studiestøtte har både vært tilbudt til overtallige og til mange som ikke har vært utpekt som overtallige for å nå nedbemanningsmål. Overtallige som har avslått tilbudet om sluttpakke eller studiestøtte, har lav sannsynlighet for å komme tilbake i jobb. Ventelønnsordningen virker passiviserende på jobbsøkingen, fordi ny jobb kan bety at en mister retten til ventelønn. De som valgte sluttvederlag eller studiestøtte fremfor ventelønn har i større grad fått ny jobb. De som ikke ble utpekt som overtallige men som likevel fikk tilbud om og aksepterte tilbud om sluttvederlag eller studiestøtte, har nesten ikke hatt noen problemer på arbeidsmarkedet. Samlet sett har sluttpakkene, slik de har vært brukt, dels bidradd til at en nedbemanning vris i retning av personell som har gode muligheter på arbeidsmarkedet. Dels har de bidradd til å styrke insentivene til jobbsøking blant de som er utpekt som overtallige.