I spenningsfeltet mellom forvaltning og politikk : En studie av departementenes kommunikasjonsenheter
- Forfatter
- Mjelva, Sara Underland
- Årstall
- 2011
- Utgiver
- Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave.
- Publikasjonstype:
- Hovud-/magister-/masteroppgåve
- Antall sider:
- 93
- Publiseringsspråk:
- Norsk
- Land publikasjonen kommer fra:
- Norge
- NSD-referanse:
- 2988
- Disse opplysningene er sist endret:
- 22/1 2013
- Departement
Sammendrag
Departementenes kommunikasjonsenheter har blitt beskyldt for å hindre åpenhet ved å redusere journalisters tilgang til politikerne og ved å ha inntatt en rolle som statsrådenes partipolitiske medhjelpere. Med utgangspunkt i politikkens medialisering og partienes erfaring og syn på profesjonelle kommunikasjonsaktører, har jeg analysert kommunikasjonsenhetenes rolle. Jeg har også studert om kommunikasjonsansatte bryter med sine forvaltningsmessige forpliktelser. Ved å intervjue ni kommunikasjonsansatte i fire ulike departementer finner jeg ut at mediene utgjør en stor del av deres arbeidshverdag, og de jobber hovedsakelig strategisk mot utvalgte medier for å sette egen dagsorden, såkalt offensiv mediehåndtering. Videre ser det ut til at kommunikasjonsansatte bærer med seg en åpenhetstenkning inn i departementene og fungerer som interne pådrivere for økt åpenhet og offentlighet. Relasjonen mellom kommunikasjonsansatte og politikerne preges av gjensidig respekt og tillit, men også høy grad av profesjonalitet for å unngå at kommunikasjonsansatte blir koblet på partipolitiske saker. Flere statsråder får også egne statssekretærer med ansvar for media, som ser ut til å bidra til at kommunikasjonsstabene holdes utenfor partirelaterte kommunikasjonsoppgaver. Fagavdelingene er sterkt involvert i kommunikasjonsarbeidet, og det er tydelig at kommunikasjon har blitt en integrert del av statsforvaltningens daglige virke. Resultatene antyder også at Norge ikke bør bevege seg i retning av partipolitiske kommunikasjonsstillinger. For å få et fullstendig bilde av kommunikasjonsenhetenes rolle, bør videre studier inkludere departementenes politiske ledelse og øvrige deler av embetsverket.