Forfatter

Sydengen, Mats Petter

Årstall

2013

Utgiver

Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave 2013

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Kommentar:

Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet. Intervju med ansatte i Justisdepartementet, tre i Politidirektoratet, en i UD og en i UDI.

Antall sider:

65

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3017

Disse opplysningene er sist endret:

20/12 2013

Sammendrag
Den norske forvaltningen er en sentral aktør i Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet. Ukentlig reiser norske tjenestemenn til Brussel for å delta i ekspertkomiteer under Kommisjonen og arbeidsgrupper under Rådet. I ekspertkomiteene deltar tjenestemennene i det første stadiet med nye lovforslag og policy-initiativ, mens de i rådsarbeidsgruppene er deltakere i Rådets forberedende fase. Denne studien setter søkelys på norske forvaltningsansattes beslutningsatferd ved deltakelse i disse foraene. Ved å bruke Schengensamarbeidet som case, som er det eneste policy-området hvor Norge har deltakelsesrett både i kommisjons- og rådsstrukturen, undersøkes det hvorvidt beslutningsatferden til norske forvaltningsansatte varierer avhengig av om deltakelsen foregår i arbeidsgruppene under Rådet eller ekspertkomiteene under Kommisjonen. Studien bygger på og er inspirert av tidligere forskning om hva som skjer med nasjonale tjenestemenns rolleforståelse, identiteter og interesser ved deltakelse i komité-arbeid på EU-nivå.

Det er foretatt ni semi-strukturerte intervjuer, alle av norske departement- og direktoratsansatte, og snøballprinsippet er brukt som metode for innhenting av intervjuobjekter. Funnene i oppgaven viser at beslutningsatferden blant norske forvaltningsansatte i noen grad varierer avhengig av om deltakelsen foregår i rådsarbeidsgruppene eller ekspertkomiteene under Kommisjonen, men at atferden i de to komiteene samtidig har flere likhetstrekk. Disse resultatene analyseres ved hjelp av tre teoretiske perspektiver: et organisasjonsstrukturelt, et mellomstatlig og et kulturelt perspektiv. Jeg argumenter for at variasjonen i atferd avhengig av om deltakelsen foregår i kommisjonseller rådsstrukturen må forstås som en effekt av ulik organisatorisk kontekst i de to komiteene og best belyses av det organisasjonsstrukturelle perspektivet. Samtidig bidrar både det mellomstatlige og det kulturelle perspektivet til økt forståelse hva gjelder funnene av flere likhetstrekk i de forvaltningsansattes beslutningsatferd uavhengig av organisatorisk kontekst.