Mellom barken og veden? Fylkesmannens samordningsrolle i samfunnssikkerhet og beredskap
- Forfatter
- Jordahl, Ane Øie
- Årstall
- 2018
- Utgiver
- Bergen, UiB, Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap, masteroppgave
- Publikasjonstype:
- Hovud-/magister-/masteroppgåve
- Antall sider:
- 146
- Publiseringsspråk:
- Norsk
- Land publikasjonen kommer fra:
- Norge
- NSD-referanse:
- 3387
- Disse opplysningene er sist endret:
- 29/8 2018
Sammendrag
I det norske styringsverket har Fylkesmannen en interessant posisjon mellom stat og kommune som gjør arbeidet på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet spesielt utfordrende. Fylkesmannens rolle består i å iverksette nasjonal politikk for samfunnssikkerhet og beredskap, samordne samfunnssikkerhetsarbeidet regionalt og å oppfølge og veilede kommunene. I 2017 undersøkte Riksrevisjonen Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og de fant at balansen mellom fylkesmennenes oppgaver og resultater er bedre sammenlignet med tidligere. Likevel eksisterer det store forskjeller i utøvelsen av beredskapsarbeidet mellom fylkene, og styringen er fortsatt er preget av utfordringer. På bakgrunn av dette er det interessant å studere Fylkesmannens vertikale samordningsrolle. Med feste i samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet, omhandler studien de forholdene som påvirker Fylkesmannens vertikale samordningsrolle hos fylkesmannsembetene i Hordaland og i Møre og Romsdal. Kommunene Askøy og Molde er inkludert for å tydeliggjøre kommunenes perspektiv på Fylkesmannens samordningsrolle. Det har blitt benyttet et organisasjonsteoretisk utgangspunkt for å forklare eventuelle funn ved Fylkesmannens vertikale samordningsrolle. Materialet består av intervjuer med nøkkelinformanter på fylkesnivå og kommunenivå, samt dokumenter på fylkesnivå og kommunenivå i Møre og Romsdal og i Hordaland, i tillegg til Meldinger til Stortinget, Riksrevisjonens undersøkelser og følgeevaluering av nytt styringsrammeverk for Fylkesmannen. Empirien og analysen viser store variasjoner mellom fylkesmannsembetene på flere forhold, i tillegg til at Fylkesmannens vertikale samordningsrolle oppfattes som utfordrende.