Midlertidig bevæpnet
- Forfatter
- Sandham, Dag; Todnem, Martin
- Årstall
- 2016
- Utgiver
- University of Stavanger
- Publikasjonstype:
- Hovud-/magister-/masteroppgåve
- Antall sider:
- 139
- Publiseringsspråk:
- Norsk
- Land publikasjonen kommer fra:
- Norge
- NSD-referanse:
- 5169
- Disse opplysningene er sist endret:
- 18/7 2024
Sammendrag
Bakgrunn: Terrortruslene som ble fremsatt mot Norge i 2014 ledet frem til en periode på 14 måneder hvor forhåndslagring av skytevåpen i politibiler ikke ble funnet tilstrekkelig og uniformerte polititjenestepersoner ble utstyrt med pistoler i uniformsbeltet. Hensikten med den midlertidige bevæpningsordren var å ivareta politiets egensikkerhet og innsatsevne mot terror. Forut for bevæpningsordren hadde politiet økt hastigheten i oppdragsløsningene som en respons på kritikken etter 22. juli 2011.
Formål: Egen opplevelse av økt hastighet i politiets oppdragsløsning, kombinert med den midlertidige bevæpningsorden, reiste spørsmålet om oppdragene ble tilstrekkelig styrt. Formålet med masteroppgaven er derfor å undersøke hvordan sentrale utøvere opplever at ulike faktorer påvirker oppdragene, og især hvordan den midlertidige bevæpningsordren spiller inn. Operasjons- og innsatsledere er sentrale aktører i politiets utførelse av oppdrag. De er ledere, beslutningstakere og utøvere som blir påvirket av den midlertidige bevæpningsordren. Dette ga grunnlaget for følgende problemstilling:
Hvordan påvirket den midlertidige bevæpningsordren politiets utførelse av oppdrag?
Metode: For å svare på problemstillingen har vi gjennomført en kvalitativ semistrukturert spørreundersøkelse. Vi intervjuet til sammen 16 operasjons- og innsatsledere fra åtte politidistrikter med geografisk spredning i Norge.
Resultat: Den midlertidige bevæpningsordren påvirket i liten grad politiets væpnede oppdrag. Bevæpningsordren hadde størst påvirkning på politiets ubevæpnede oppdrag der informantene opplevde økt egensikkerhet og økt innsatsevne til å håndtere det uforutsette. Andre faktorer, som fokus på politiets handlingsplikt for å redde liv, bedre trening og bedre utstyr, har påvirket oppdragsløsningene i større grad enn den midlertidige bevæpningsordren.
Konklusjon: På kort sikt ser det ut som fordelene av den midlertidige bevæpningsordren var større enn ulempene. Disse fordelene ble mest synlige i ubevæpnede oppdrag der behovet for våpen ble avdekket sent. Kombinasjonen av generell økt hastighet i oppdragsløsningene og umiddelbar tilgang til våpen gir likevel et økt potensiale for uønskede hendelser på lengre sikt. Rapporteringsregimet i perioden med midlertidig bevæpning fremstod ensidig rettet mot avvik. Innføring av et balansert rapporteringsregime kan gi politiet bedre læring og økt sikkerhet.