• 4. departement for indre anliggender, kameralvesenet og økonomien
• 5. departement for finans, handels og tollfaget

Arbeidsfelt og organisasjon
Ved kgl. kunngjøring 17.11.1818 ble det opprettet et departement for finans-, handels- og tollvesen. Under departementet skulle disse saksområdene ligge: alt som angikk handel, industri, pengevesen, skatter, domenene (statens eiendommer), landvesen, fiskeri, bergvesen, tollvesen, forsyninger, forsikring, enkekassen, postvesen, byenes og landdistriktenes økonomiske anliggender, og i tillegg låne- og diskonteringskommisjonene.

De fleste av disse arbeidsoppgavene lå før 1819 i 5. departement. Unntak var postvesenet, som kom fra 3., og tabellvesenet fra 4. departement.

Ved opprettelsen av Indredepartementet i 1846 ble en rekke saksområder overført dit. Det gjaldt handels- og konsulatsaker, postvesenet, landvesenet, fiskeriene, bergvesen, brannforsikringen og tabellvesenet. Enkekassen og Riksarkivet ble samtidig overført til Kirke- og undervisningsdepartementet. Det offisielle navnet var fra 1846 Departementet for finansene og tollvesenet.

Da Hypotekbanken ble opprettet i 1851, ble den lagt under Finansdepartementet. Samme år ble også sparebankene overført dit fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Skogvesenet ble ved kgl.res. 23.8.1878 overført fra Indredepartementet, men det ble ført tilbake i 1885. Da gikk også forvaltningen av statens grunneiendommer til Indredepartementet.

Under første verdenskrig ble det noen endringer i Finansdepartementets arbeidsfelt. Pensjonskassene gikk i 1917 over til Sosialdepartementet, og Kongsberg Sølvverk ble i 1916 overført til Handelsdepartementet.

I 1948 ble flere saksområder overført fra Finansdepartementet til Handelsdepartementet. Det gjaldt nasjonalbudsjettet, valutasaker, internasjonale økonomiske avtaler og utenlandsk statsgjeld.

Kontorinndelingen i departementet var uklar de første årene. Ifølge instruks for Finansdepartementet 7.10.1822 var det tre kontorer: I. Sekretariatet med det underliggende Vekselkontoret, II. Assignasjonsbokholderkontoret og III. Brannforsikringskontoret. Sekretariatet skulle da omfatte det senere Ekspedisjonskontoret, Oppebørselskontoret, Tollkontoret og Aktivkontoret. I tillegg kom tre faste og et midlertidig revisjonskontor. Disse gikk over til Revisjonsdepartementet da dette ble opprettet i 1822. Fra 1828 var Finansdepartementet delt i en finansavdeling og en avdeling for det indre. Til den første hørte Ekspedisjonskontoret, Oppebørselskontoret, Tollkontoret og Aktivkontoret. Avdelingen for det indre besto av Indrekontoret, Kontoret for postvesenet og Brannforsikringskontoret.

Ved opprettelsen av Indredepartementet i 1846 gikk Avdelingen for det indre over dit, og Finansdepartementet ble ikke delt i avdelinger igjen før i 1875. Departementet ble da delt i en Finans- og en Tollavdeling. Neste endring fant sted i 1918, da de tre skattekontorene ble samlet i en skatteavdeling.

Ved stortingsvedtak 27.6.1933 ble Finansavdelingen delt, og departementet fikk en Alminnelig avdeling som besto av Administrasjonskontoret, Aktivkontoret og Avgiftskontoret. Ved kgl.res. 2.12.1938 ble denne avdelingen omdøpt til Den administrative avdeling. Fra 1942 til 1945 eksisterte det en Sentralavdeling i departementet, og ved kgl.res. 8.5.1945 ble Lønnskontoret underlagt Statens personaldirektorat, som ble en ny avdeling i Finansdepartementet.

Skattelovavdelingen ble opprettet i 1949, og i 1955 var departementet inndelt i følgende avdelinger: Den administrative avdeling, Finansavdelingen, Den alminnelige skatteavdeling, Skattelovavdelingen, Tollavdelingen, Økonomiavdelingen, Rasjonaliseringsdirektoratet og Statens personaldirektorat.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no

• Klima- og miljødepartementet

- Ansvaret for forvaltningen av statens kjøp av klimakvoter overføres fra Finansdepartementet til Klima- og Miljødepartementet.