Helt siden 1819 hadde det eksistert et tollkontor i Finansdepartementet. I 1861 ble kontoret delt i to, og i 1875 ble de to kontorene til en egen tollavdeling under ledelse av en ekspedisjonssekretær. I 1914 kom det et tredje tollkontor og i 1936 et fjerde. i 1938 ble det i tillegg opprettet et eget embete som tolldirektør, slik at det fra da av fantes både en ekspedisjonssjef for Tollavdelingen og en tolldirektør for Tollvesenet i Finansdepartementet. Tolldirektøren fikk imidlertid ingen selvstendig avgjørelsesmyndighet. Dette kompromisset av 1938 innebar i praksis at det nå fantes to ekspedisjonssaker på Tollvesenets område i departementet.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 114

• Tolldirektoratet

Regjeringens forslag til omorganisering av tollvesenets sentralledelse fikk flertall i Stortinget (St.vedtak av 13.12.1956), og fra 1.7.1957 ble tollvesenets sentralledelse plassert i et eget direktorat utenfor Finansdepartementet. Med dette var omsider det gamle departementsstyret av tollvesenet avviklet. Fra departementets gamle Tollavdeling ble det meste av myndighet og den overveiende del av oppgavene delegert til det nye direktoratet. Departementets Tollavdeling beholdt bare et mindre personale til å ta seg av de helt nødvendige departementsfunksjoner (oppgaver av tollpolitisk og konstitusjonell art, saker som etter lov måtte behandles av Storting eller regjering, saker der regjeringen gjorde bruk av sin alminnelige instruksjonsmyndighet overfor direktoratet, og internasjonale tollsaker).
I Finansdepartementets Tollavdeling var det tilsammen 65 ansatte. Regjeringen la opp til det samme i det nye direktoratet. De fleste av topplederene i det nye Tolldirektoratet kom fra departementets gamle Tollavdeling.

Kilde: Øyvind N. Grøndahl 2004: «Det norske tollvesens historie. Tiden etter 1940», s. 185-193. Otta.

Avdelingen etableres under dette navnet med virkning fra 11.8.1958.

I forbindelse med utskillelsen av tollsakene fra Tollavdelingen til det nye frittstående Tolldirektoratet, ble det meste av myndighet og den overveiende del av oppgavene delegert til det nye direktoratet. Alle henvendelser som gjaldt saksområder under Tolldirektoratet skulle heretter rettes direkte til direktoratet. Departementets tollavdeling beholdt bare et mindre personale til å ta seg av de helt nødvendige departementsfunksjoner. Dette var hovedsakelig oppgaver av klart tollpolitisk og konstitusjonell art; saker som etter lov måtte behandles av Storting eller regjering, saker der regjeringen gjorde bruk av sin alminnelige instruksjonsmyndighet overfor direktoratet, og internasjonale tollsaker. Departementets tollavdeling skulle heretter være organisert som ett kontor, med en ekspedisjonssjef, en byråsjef, en konsulent, to sekretærer og to assistenter.
Kilde: «Det norske tollvesens historie. Tiden etter 1940» av Øyvind Nordbrønd Grøndahl. Utgitt av Toll- og avgiftsdirektoratet. Otta, 2004.

• Skatte- og avgiftslovavdelingen (SAL)