1. Tollkontor

NB: Opprinnelig etablert i 1861 da Tollkontoret (etablert i 1819) ved kgl.res. 6.5.1861 ble delt i 1. tollkontor og 2. tollkontor.
Kilde: "Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005" av Ole Kolsrud, Universitetsforlaget, (2008) samt "Håndbok for Riksarkivet" (1992)
____________________________

Enhetshistorikk fra Arkivportalen:
Det var en betydelig øking i saksmengden i Finansdepartementets Tollkontor fra 1845-1860: fra 2300 til 4300 journalinnførsler. Samtidig hadde man i regjeringen noen tid diskutert om man skulle opprette et eget styre for tollsaker, et tollvesen på linje med Postvesenet, som hadde blitt opprettet som selvstendig enhet utenfor departementet i 1858. Regjeringen var splittet i saken, men flertallet ønsket at den sentrale ledelsen av tolletaten skulle bli værende i departementet. Så da beslutningen falt i 1861, ble det til at man bevilget en ny byråsjefgasje og opprettet et ekstra tollkontor.

Ved delingen av Tollkontoret fikk 1. tollkontor ansvar for følgende saksområder: budsjett, tollvesenet, eiendommer og fartøyer, revisjon av regnskapsekstraktene og tollembetsmennenes kausjoner. Personalforvaltningen i tolletaten ble i 1829 overført fra 2. til 1. tollkontor. I 1895 overtok 1. tollkontor flere saksområder fra 2. oppebørselskontor: stepmpelavgift og sportler til statskassen, Bestallingsgebyrenes fond og Gratifikasjonsfondet. Disse sakene ble ført i egen journal, A3. denne journalen ble ført av 1. tollkontor til 1.7.1918, hvorpå den ble overtatt av 3. skattekontor.

Kilde: Arkivportalen.no - S-3F-10107 - 1. tollkontor B1
URL pr. april 2024: https://www.arkivportalen.no/contributor/ccab5d85-cd1a-44c0-a7f8-38e9cd0d17a8

Regjeringens forslag til omorganisering av tollvesenets sentralledelse fikk flertall i Stortinget (St.vedtak av 13.12.1956), og fra 1.7.1957 ble tollvesenets sentralledelse plassert i et eget direktorat utenfor Finansdepartementet. Med dette var omsider det gamle departementsstyret av tollvesenet avviklet. Fra departementets gamle Tollavdeling ble det meste av myndighet og den overveiende del av oppgavene delegert til det nye direktoratet. Departementets Tollavdeling beholdt bare et mindre personale til å ta seg av de helt nødvendige departementsfunksjoner (oppgaver av tollpolitisk og konstitusjonell art, saker som etter lov måtte behandles av Storting eller regjering, saker der regjeringen gjorde bruk av sin alminnelige instruksjonsmyndighet overfor direktoratet, og internasjonale tollsaker).
I Finansdepartementets Tollavdeling var det tilsammen 65 ansatte. Regjeringen la opp til det samme i det nye direktoratet. De fleste av topplederene i det nye Tolldirektoratet kom fra departementets gamle Tollavdeling.

Kilde: Øyvind N. Grøndahl 2004: «Det norske tollvesens historie. Tiden etter 1940», s. 185-193. Otta.