Enhetshistorikk fra Arkivportalen:
Under 1. verdenskrig ble det ved kongelig resolusjon 29.6.1916, vedtatt å opprette et 4. tollkontor som skulle ha ansvaret for utførselskontrollen. Dette var et midlertidig krisetiltak på grunn av den spesielle krigssituasjonen. Kontoret ble derfor opphevet fra 1.10.1919.

Etter at antall tollsaker hadde vært uforandret på 1920-tallet, førte økt handel på 1930-tallet til at antall saker økte igjen. Det var fremdeles 2. tollkontor som hadde den største saksmengden. For å lette presset på kontoret ble det ved i budsjettproposisjonen for 1936 foreslått å dele 2. tollkontor i et varebehandlingskontor og et juridisk-administrativt kontor. 4. tollkontor kom i virksomhet 1.7. samme år. Kontoret ble tildelt følgende saksområder: tollpolitiske spørsmål, statistikk for tollvesenet, håndbøker for etaten, clearing, valutakontroll, inn- og utførselskontroll.

Kilde: Arkivportalen.no: S-3F-10110 - 4. tollkontor B4
URL pr april 2024: https://www.arkivportalen.no/contributor/ae3595c6-def3-4ac9-afb3-b8bb294bd2f6?ins=AV

• Tolldirektoratet

Regjeringens forslag til omorganisering av tollvesenets sentralledelse fikk flertall i Stortinget (St.vedtak av 13.12.1956), og fra 1.7.1957 ble tollvesenets sentralledelse plassert i et eget direktorat utenfor Finansdepartementet. Med dette var omsider det gamle departementsstyret av tollvesenet avviklet. Fra departementets gamle Tollavdeling ble det meste av myndighet og den overveiende del av oppgavene delegert til det nye direktoratet. Departementets Tollavdeling beholdt bare et mindre personale til å ta seg av de helt nødvendige departementsfunksjoner (oppgaver av tollpolitisk og konstitusjonell art, saker som etter lov måtte behandles av Storting eller regjering, saker der regjeringen gjorde bruk av sin alminnelige instruksjonsmyndighet overfor direktoratet, og internasjonale tollsaker).
I Finansdepartementets Tollavdeling var det tilsammen 65 ansatte. Regjeringen la opp til det samme i det nye direktoratet. De fleste av topplederene i det nye Tolldirektoratet kom fra departementets gamle Tollavdeling.

Kilde: Øyvind N. Grøndahl 2004: «Det norske tollvesens historie. Tiden etter 1940», s. 185-193. Otta.