NB: Opprinnelig opprettet i 1921, jf. stortingsvedtak om departementsbudsjettet 31.5.1921. Kontoret skulle behandle saker om lønns- og arbeidsviklår for statsansatte, pensjoner av statskassen og dyrtidstillegg. Før okkupasjonen bestod Finansdepartementet av fire avdelinger (administrativ avdeling, Finansavdelingen, Skatteavdelingen og Tollavdelingen) og et direktorat; Lønnsdirektoratet. Da lønnsdirektør Henrik Lundh flyktet til Storbritannia i 1942, ble det ene kontoret som direktoratet bestod av, Lønnskontoret, ført tilbake til Finansavdelingen.
Den kongelige resolusjonen 8.5.1945 om midlertidig ordning av sentraladministrasjonen hadde for Finansdepartementets vedkommende bestemt at Lønnsdirektoratet skulle endre navn til Statens personaldirektorat. Da lønnsdirektør Henrik Lund vendte tilbake fra sitt eksil i London, overtok han atter ledelsen av det gjenopprettede direktoratet i Finansdepartementet. Statens personaldirektorat ble således reetablert i 1945 med Lønnskontoret som underordnet enhet.
Kilde: "Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005" av Ole Kolsrud, Universitetsforlaget, (2008) samt "Håndbok for Riksarkivet" (1992)
________________________________________________________

Se også Arkivportalen: S-3F-10115 - Lønnskontoret K
Ved stortingsvedtak om departementsbudsjettet 31.5.1921 ble det opprettet et lønnskontor i Finansdepartementet. Ved å samle alle lønnssaker i et departement ønsket Stortinget å få bedre oversikt og kontroll med veksten i de statlige lønnsbudsjetter. Kontoret skulle behandle saker om lønns- og arbeidsvilkår for statsansatte, pensjoner av statskassen og dyrtidstillegg. I årene 1922-1929 hadde kontoret kontroll med ihendehaverobligasjoner og administrasjon av Den kgl. Mynt. Lover om forhandlingsrett og om offentlige tjenestemenn og regler om offentlige komiteer hørte også inn under Lønnskontoret.

Lønnskontoret ble opprinnelig lagt under Finansavdelingen, men ble ved opprettelsen av Den almindelige avdeling overført dit. Blant annet som følge at det ble vedtatt en tjenestemannslov i 1933 (6.7) som ga statstjenestemenn forhandlingsrett og som opprettet en egen tjenestemannsrett, gikk Stortinget med på at det ble utnevnt en egen lønnsdirektør i 1936. Det nye Lønnsdirektoratet fungerte som et direktorat innenfor departementet, og lønnskontoret ble da lagt inn under direktoratet. Da lederen for Lønnsdirektoratet flyktet til London i januar 1942, ble Lønnskontoret gjort om til et sjette kontor i Finansavdelingen. Etter frigjøringen i 1945 ble Lønnsdirektoratet gjenopprettet og omdøpt i Statens Personaldirektorat. Fra 1.1.1950 ble Lønnskontoret delt i 1. og 2. lønnskontor.

Statens Personaldirektorat ble overført til det nye Lønns- og prisdepartementet da dette ble opprettet i 1956. Se katalog 1291/10.

Periode: 1921 - 1949
Kilde: Arkivportalen.n.: S-3F-10115
URL pr. 2024: https://www.arkivportalen.no/contributor/72377dc9-0bd2-4d70-81f3-5672b3749042?ins=AV

• 2. Lønnskontor
• 1. Lønnskontor