• 4. Skattekontor

Saksfelt pr. 1963:

Skattelovavdelingen. Under denne avdeling hører : Saker om endring i eller tillegg til skattelovgivningen. Forberedelsen av de årlige stortingsvedtak om direkte skatter til Departementets sjef. staten. Komitéinnstillinger m. V. om skattespørsmål. De prinsipielle tolkningsspørsmål vedrørende lovgivningen om inntekts- og formuesskatt. Skatte avtaler med fremmede land. Saker om sjømannsskatt.

Kilde: Norges statskalender, 1963

• Den alminnelige skatteavdeling

Den alminnelige skatteavdeling besto fram til 1941 av tre kontorer. Da ble det opprettet et fjerde kontor som skulle arbeide spesielt med reform av skattelovgivningen. I 1942 hadde man midlertidig delt 2. skattekontor i to på grunn av stort arbeidspress. Arbeidspresset fortsatte etter frigjøringen i 1945, og det midlertidige kontoret ble da gjort fast til et 6. skattekontor. Samtidig opprettet man et 5. skattekontor som sprang ut av 1. skattekontor. I november 1945 fikk man så et 7. skattekontor som skulle ta seg av gjennomføringen av loven om engangsskatt på formuestigning.

Veksten i oppgaver stoppet ikke etter 1945. Dette førte til at man i ved årsskiftet 1947/1948 hadde utnevnt en midlertidig ekspedisjonssjef i tillegg til den eksisterende, Kåre Kvisli, slik at Kvisli kunne konsentrere seg om skattelovsakene i 4. skattekontor. Denne ordningen ble gjort permanent fra og med 1950 ved at man da opprettet Den alminnelige skatteavdelingen og Skattelovavdelingen. Kåre Kvisli fortsatte da som ekspedisjonssjef i Skattelovavdelingen.

Skatteloveavdelingen var ikke inndelt i kontorer. Avdelingen var en ren juristavdeling i departementet. Avdelingen ble nedlagt i 1988 da den ble slått sammen med Skatteavtaleavdelingen og Den alminnelige skattelavdelingen til en ny skattelovavdeling.

Skatteloveavdelingen oppgaver var vesentlig å utrede spørsmål om endringer i skattelovgivningen. Den skulle også lage utkast til lovproposisjoner og proposisjoner om de årlige stortingsvedtak om direkte skatter til Staten og avgifter til folketrygden. Dette førte i noen tilfelle til faglig uenighet med økonomene i den nye Økonomiavdelingen når det gjaldt synet på utforming av skattereglene og bruk av disse i den økonomiske politikken.

Avdelingen behandlet spørsmål i forbindelse med sjømannsskatten og tolkingsspørsmål av prinsipiell art angående skattelovgivningen. Den tok seg også av saker vedrørende inngåelse og endringer i skatteavtaler med andre stater og tolking av disse.

Litteratur:
Einar Lie: Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945-1965. Oslo 1995
Ole Kolsrud : Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1845-2005. Oslo 2008
Eivind Erichsen: Glimt fra et langt liv i Finansdepartementet. Oslo 1999

Kilde: Arkivportalen.no
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000001082387

Se også:
- St.prp.nr.1 1950 (kap. 22)
- Budsj.innst.S.nr.3 1950
- St.tid. s. 1824 1950

• Den alminnelige skatteavdeling

Denne endringen kan også ses på som en sammenslåing av tre av skatteavdelingene;
- Del alminnelige skatteavdeling
- Skatteavtaleavdelingen
- Skattelovavdelingen

Her er endringene registrert som en innlemming av Den alminnelige skatteavdeling i Skattelovavdelingen mens Skatteavtaleavdelingen fortsetter som en av fem seksjoner under en omorganisert Skattelovavdeling under navnet Skatteavtaleseksjonen.

Det var Gunnar Berge sammen med den nye finansråden Tormod Hermansen som i september 1988 forsøkte å forenkle organisasjonen.

• Skatte- og avgiftslovavdelingen (SAL)