Tidlig på sekstitallet hadde oppgaven med å utarbeide langtidsprogrammer ennå ikke fått noen endelig institusjonell plassering. De to første programmene var blitt utarbeidet av Handelsdepartementet, der byråsjef Dagfin Juel hadde spilt en sentral rolle. Da Juel ble statssekretær hos Gerhardsen i 1956, tok han med seg denne oppgaven, og det tredje langtidsprogrammet ble utarbeidet av Statsministerens kontor. Arbeidet med et fjerde langtidsprogrammet, for perioden 1962 til 1965, ble plassert i Finansdepartementet under ledelse av sosialøkonomen Per Sivle Tveite. Men også denne organiseringen var midlertidig; arbeidet ble ikke lagt til noen av avdelingene, men til et spesielt oppnevnt utvalg og et provisorisk sekretariat.

I september 1962 fremmet finansminister Petter Jacob Bjerve et forslag om å opprette en egen planleggingsavdeling i Finansdepartementet. Bjerve mente utviklingen nasjonalt og internasjonalt gjorde det nødvendig å få langtidsplanleggingen organisert i fastere former. Ved å opprette en egen planleggingsavdeling for langtidsplanlegging i Finansdepartementet, kunne Økonomiavdelingen konsentrere seg om korttidsplanleggingen. Stortingets administrasjonskomité støttet tanken om en slik avdeling i sin innstilling 29. november 1962. Under stortingsbehandlingen 7. desember 1962 ble opprettelsen av Planleggingsavdelingen enstemmig vedtatt.

For nærmere omtale av bakgrunn for etablering av Planleggingsavdelingen kan det henvises til:
- Kolsrud, Ole: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforl. 2008, s. 116-118
- Lie, Einar: ''Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945-1965''. Utg. Universitetsforl. 1995., s. 399-429
(http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022000088?page=399)
_________________________________________

Saksfelt pr. 1963:
Planleggingsavdelingen. Under denne avdeling hører: Samordning av den langsiktige planlegging i den offentlige virksomhet. Utarbeidelse, ajourføring og gjennomføring av generelle økonomiske langtidsprogrammer. Gjennomføringen av langtidsprogrammet 1962-65. Analyser og vurderinger av langtidstendenser og -perspektiver for internasjonal og norsk økonomi på lengre sikt. Arbeidet med metodespørsmål i den økonomiske planlegging på lengre sikt. Finansdepartementets medvirkning i det internasjonale økonomiske samarbeid om spørsmål av langsiktig karakter, herunder de europeiske markedsdannelser.

Kilde: Norges statskalender, 1963

I 1980 ble Planleggingsavdelingen løsrevet fra Finansdepartementet og omgjort til et selvstendig planleggingssekretariat, et minidepartement under ledelse av statsråd Per Kleppe, og med Per Schreiner som ekspedisjonssjef. Kleppe var tidligere finansminister, men hans forhold til LO var blitt stadig dårligere. Statsminister Odvar Nordli byttet han derfor ut med LO økonomen Ulf Sand, som ble ny finansminister. Nordli ville nødig gi slipp på en så verdifull arbeidskraft i regjeringen som Kleppe. Sekretariatet for langtidsplanlegging ble derfor skreddersydd for Per Kleppe og hans statssekretær Gudmund Hernes.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 117-118.

Konstruksjonen med et planleggingssekretariat var kunstig og uryddig, mente finansråd Eivind Erichsen. Det ble da også bare et par år gammelt. Da Willoch-regjeringen tiltrådte i oktober 1981, ble sekretariatet avviklet. Fra 1. januar 1982 var planleggingsorganet atter tilbake som en avdeling i Finansdepartementet.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 118.

• Økonomiseksjon
• Seksjon for generell samfunnsanalyse

Thorbjørn Jagland hadde i sin korte regjeringstid 1996-1997 ambisjoner om å flytte Plan- og utredningsavdelingen ut av Finansdepartementet og gjøre den til et sentralt element i det planleggings- og samordningsdepartementet han ville etablere. Det ble aldri noen realitet. I oktober 1997 overtok Gudmund Restad ledelsen av Finansdepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering, og avdelingen, som da besto av 21 medarbeidere, ble oppløst. Oppgavene ble nå fordelt på ulike avdelinger og seksjoner i departementet.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 118

Se også Einar Lie: Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945-1965. Oslo 1995