Arbeidsfelt og organisasjon
Departementet for de offentlige Arbeider ble opprettet ved kgl.res. 30.7.1885. Opprettelsen har trolig sammenheng med det politiske regimeskiftet i 1884 og den nye venstreregjeringens ønske om å markere seg med opprettelsen av et moderne «tiltaksdepartement». Behovet for opprettelsen av et slikt departement var imidlertid blitt markert flere ganger de siste årene, siden arbeidsbyrden for Indredepartementet etter hvert var blitt for omfattende og spredt for en enkelt statsråd. Dette til tross for at man flere ganger, senest i 1878, hadde avlastet Indredepartementet ved å overføre saksfelter til andre departementer og til direktorater. Det var spesielt det offentliges engasjement i utbygging av landets infrastruktur med veier, jernbane, havner, post og telegrafforbindelser m.m. som medførte behov for et eget departement for de offentlige arbeider.

Ved opprettelsen ble følgende saksfelter lagt til det nye departementet:

fra Indredepartementet: vei , jernbane , kanal , bygnings og brannvesen, brann og skadeforsikring og den geologiske undersøkelse.
fra Marine og postdepartementet: ansvaret for havnevesenet.
fra Kirke og undervisningsdepartementet: ansvaret for den europeiske gradmåling, tekniske skoler og undervisningsanstalter.

I departementets virketid fant det sted en del flyttinger av saksfelter både mellom departementets kontorer og inn og ut av departementet. Blant annet ble ansvaret for Den geologiske undersøkelse, Den europeiske gradmåling, tekniske skoler og undervisningsanstalter i 1897 overført til Kirke og undervisningsdepartementet.

Blant de mer omfattende overføringene var at Postavdelingen (Poststyrelsen) i 1896 ble flyttet fra Indredepartementet til Arbeidsdepartementet med i alt seks kontorer. Dette omfattende ansvarsfeltet sorterte under Arbeidsdepartementet inntil 1916, da postvesenet, den statsstøttede dampskipsfart, telegraf og telefonvesenet m.m. ble overført til Handels og industridepartementet. Under den annen verdenskrig, i 1941, ble så Postavdelingen igjen tilbakeført til Arbeidsdepartementet. Videre ble ansvaret for Havnevesenets administrasjon i 1922 overført til Handels og industridepartementet.

Departementet hadde ved opprettelsen tre kontorer med ansvaret for henholdsvis vei , kanal og havnevesen, jernbanesaker og saker angående bygning, regulering og brannvesen med brannforsikring. Saksfeltene under disse kontorene dannet etter hvert utgangspunkt for opprettelse av nye kontorer. Overføringen av Postavdelingen til Arbeidsdepartementet i 1896 medførte en drastisk økning med seks nye kontorer i en egen avdeling. Departementet hadde ved århundreskiftet til sammen 13 kontorer.

Departementet hadde ved siden av de enkelte fagkontorer hatt en avdeling fra 1896 da Postavdelingen (Poststyrelsen) ble overført til departementet. I 1914 ble også departementets øvrige kontorer delt i to avdelinger:

Den alminnelige avdeling med 1. og 2. jernbanekontor, Veikontoret og Kontoret for bygnings og brannvesen
Avdelingen for vassdrags , havne og elektrisitetsvesen med Kontoret for vassdrags og havnevesen og Kontoret for elektrisitetsvesen.

Spesielt i 1920 årene pågikk det et bevisst arbeid for å redusere omfanget av sentraladministrasjonen. For Arbeidsdepartementets del startet denne slankeprosessen for alvor i 1916, da Postavdelingen ble overført til det omorganiserte Handels og industridepartementet. I midten av 1920 årene skjedde det så en ytterligere sterk omorganisering, der antallet kontorer i departementet ble drastisk redusert:

I 1922 ble, som tidligere nevnt, ansvaret for Havnevesenet overført til Handels og industridepartementet.
I 1924 ble Veikontoret overført til Vegdirektoratet; de to jernbanekontorene ble slått sammen til ett jernbanekontor, mens kontorinndelingen innen avdelingen for vassdrags og elektrisitetsvesen ble opphevet.

Etter dette besto departementet av to avdelinger der Den alminnelige avdeling hadde Jernbanekontoret og Kontoret for bygnings og brannvesen, mens Avdelingen for vassdrags og elektrisitetsvesen ikke hadde noen kontorer som arkivskapende enheter. Fra 1925 var det altså bare tre arkivskapende enheter i Arbeidsdepartementet. Departementet besto i denne «slanke» tilstand inntil 2. verdenskrig.

Under krigen fantes det også for Arbeidsdepartementet to versjoner, én nazifisert i Norge og én i London. Arbeidsdepartementet i London har knapt etterlatt seg arkivmateriale, og vi konsentrerer oss her om departementet i Oslo.

Arbeidsdepartementet i Oslo gjennomgikk under krigen betydelige organisatoriske endringer uten at dette fikk de helt store arkivmessige følger. Av størst betydning er det trolig at ansvaret for post og telegrafsakene i 1941 ble tilbakeført til Arbeidsdepartementet, og at Statens luftfartsstyre ble overført fra Forsvarsdepartementet. Disse saksfeltene har siden sortert under Arbeidsdepartementet og etterfølgeren Samferdselsdepartementet.

I 1944 endret Arbeidsdepartementet navn til Trafikkdepartementet og fikk en ny avdelingsinndeling med tre avdelinger og et generaldirektorat foruten flere nye kontorer og fagstyrer. Denne omfattende omorganiseringen rakk imidlertid ikke å festne seg innen krigens slutt og har etterlatt seg få spor rent arkivmessig.

Ved krigens slutt fikk Arbeidsdepartementet tilbake sitt gamle navn og i hovedsak også sin struktur fra før krigen, med unntak av at Postavdelingen, som nevnt, ble værende i departementet.

Ved kgl.res. 22.2.1946 ble Arbeidsdepartementet omdøpt til Samferdselsdepartementet, samtidig med at ansvarsområdet ble justert.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se (http://www.riksarkivet.no/) www.riksarkivet.no

• Samferdselsdepartementet

Ved kgl.res. 22.2.1946 ble Arbeidsdepartementet omdøpt til Samferdselsdepartementet, samtidig med at ansvarsområdet ble justert.