Arbeidsfelt og organisasjon
Departementet for det Indre ble opprettet ved kgl.res. 16.7.1845. Ved opprettelsen ble følgende saksfelter overført fra Justisdepartementet, Finansdepartementet og Kirkedepartementet:

«Næringsveiene, saasom Landvæsenet, Fabrikker, forsaavidt de ei ere Statens Eiendom, og Industrianlæg, Fiskerier, Skov og Bergværksdrift, Haandværker, Handel og Søfart, Provideringen, Medicinalvæsenet, Post , Skyds , Vei , Canal , Bygning og Brandvæsen, Maal, Vægt, den almindelige Brandforsikringsanstalt med Revision og Decision af de samme vedkommende Regnskaber, samt andre Forsikringsanstalter, forsaavidt de ikke ere Forsørgelsesanstalter, Stædernes og Landdistrikternes Bestyrelse, deres Communevæsen og økonomiske Anliggender i Almindelighed, den almindelige Opmaaling, Rigets Grændser og verdslige Inddeling og det almindelige Statistiske Tabelværk.»

Indredepartementet fungerte i drøye 50 år inntil det ble nedlagt i 1902. I den tiden det eksisterte, var det imidlertid blant de største og mest aktive departementene og hadde en sentral rolle i de omfattende samfunnsmessige endringene som fant sted i annen halvdel av 1800 tallet.

Mange av de saksfeltene som ved opprettelsen i 1846 ble lagt til Indredepartementet, fikk en sterkt økende betydning utover i århundret med stadig sterkere industrialisering, urbanisering, utbygging av kommunikasjonsvesenet, helsevesenet osv. Dessuten oppsto det innen departementets ansvarsfelt nye saksområder i løpet av andre halvdel av 1800 tallet. Her kan nevnes bl.a. utskiftingsvesenet, et teknisk undervisningsvesen, sinnssykevesenet og jernbanevesenet.

Denne stadige utviklingen innen departementets ansvarsområde medførte jevnlig behov for administrative endringer. Disse endringene besto dels i utvidelse av departementet ved opprettelse av nye kontorer, dels i at det ble opprettet direktorater som fikk ansvaret for det daglige arbeidet innen en rekke spesialiserte saksfelter, dels ved at saksfelter ble overført til andre departementer, og endelig ved at det ble opprettet nye departementer der saksfelter som ble overført fra Indredepartementet, utgjorde grunnstammen i de nye departementene:

- Ved flere anledninger ble det opprettet nye departementskontorer med medfølgende flyttinger av saksfelter innen departementet. Dette gjaldt opprettelsen av Veiingeniørkontoret i 1852, opprettelsen av Handels og konsulatkontoret i 1859, delingen av Indrekontoret i 1. og 2. indrekontor i 1868, opprettelsen av Jernbanekontoret i 1876 og delingen av Handels og konsulatkontoret i 1. og 2. utenrikskontor i 1899 foruten opprettelse av flere nye kontorer innen Poststyrelsen.

- Av mer omfattende overføringer av saksfelter til andre eksisterende departementer kan nevnes: I 1860 ble postsaker overført til Marine og postdepartementet, men tilbakeført til Indredepartementet i 1885. Havnevesenet ble i 1860 lagt under Indredepartementet, men ble i 1869 overført til Marine og postdepartementet. I 1861 ble Veikontoret overført til Ingeniørbrigaden, men ble tilbakeført allerede i 1864. I 1878 ble en del av departementenes saksfelter overført til andre departementer, idet medisinalkontoret og en del saker om endringer i lovgivning ble overført til Justisdepartementet, skogvesenet til Finansdepartementet, tekniske skoler m.m. til Kirke og undervisningsdepartementet og den geografiske oppmålingen til Armédepartementet.

- Følgende saksfelter ble overført til nyopprettede departementer: Ved opprettelsen av Arbeidsdepartementet i 1885 ble saker som angikk vei, jernbane, kanal , bygnings og brannvesen, brannforsikring, forsikringsinstitusjoner og den geologiske undersøkelse overført fra Indredepartementet til det nye departementet. Samtidig ble skogvesenet tilbakeført til Indredepartementet fra Finansdepartementet. Ved opprettelsen av Landbruksdepartementet i 1900 ble bl.a. saker angående landbruk, det sivile veterinærvesen, ferskvannsfiske og vassdragslovgivning overført fra Indredepartementet til dette nye departementet.

- En rekke fagfelter ble etter hvert skilt ut fra departementskontorenes ordinære ansvarsfelt og overført til spesialiserte direktorater utenfor departementet. Følgende direktorater ble opprettet utenfor departementet: Havnedirektør (1846), Kanaldirektør (1846), Telegrafdirektør (1856), Generalpostdirektør (1857), Veidirektør (1864), Jernbanedirektør (1865), Justervesenet (1875), Skogdirektør (1875), Statistisk Sentralbyrå (1876), Landbruksdirektør (1877), Trafikkdirektør for Jernbanene (1877), Riksforsikringsanstalten (1895) og Norges Opplysningskontor for næringsveiene (1901).

- Enkelte av de nevnte direktoratene hadde hatt forløpere i form av konsulenter med eget arkivhold. Dette gjaldt bl.a. Landbrukskonsulenten (1873). Andre fagfelter ble også lagt under spesialiserte administrative enheter under ledelse av konsulenter, direktører eller ekspedisjonssjefer, men da direkte underlagt departementet. Her kan nevnes bl.a. Medisinaldirektøren (1875), Overlegen for Veterinærvesenet (1890 - direktør fra 1894), og Fiskerikonsulenten (1894). Nevnes bør også at Poststyrelsen fra 1885 fungerte som egen avdeling i departementet. Disse administrative enhetene med ulike betegnelser hadde en dobbeltrolle, for lederne fungerte både som etatsledere og som ledere av departementskontorer med føring av referatprotokoller osv.

Før Indredepartementet ble nedlagt i 1902,ble det altså opprettet to nye departementer som fikk det vesentlige av sine saksfelter overført fra Indredepartementet. Også senere ble saksfelter som opprinnelig lå under Indredepartementet, grunnstammen i nye spesialiserte fagdepartementer. Dette gjelder bl.a. Utenriks , Handels , Industri , Sosial , Kommunal , Fiskeri og Samferdselsdepartementet. Dessuten ble en rekke av departementets saksfelter overført til nyopprettede spesialiserte direktorater. Det kan grovt sies at Indredepartementet utgjorde et bindeledd mellom de «gamle» departementene fra 1814 fram til vårt århundres spesialiserte fagdepartementer og direktorater.

Ved opprettelsen i 1846 var departementet inndelt i seks kontorer. I løpet av det neste halve århundret fikk departementet en del nye kontorer. Fra 1885 fungerte Poststyrelsen som en egen avdeling i departementet inntil den i 1896 ble overført til Arbeidsdepartementet. I 1899 ble departementet delt i to avdelinger: «Den almindelige Afdeling» og «Afdelingen for udenrigske Sager, Handel og Søfart».

Til sammen 21 kontorer fungerte som arkivskapende enheter i departementet i løpet av dets virketid.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se (http://www.riksarkivet.no/) www.riksarkivet.no

Indredepartementet fungerte i drøye 50 år inntil det ble nedlagt i 1902. I den tiden det eksisterte, var det imidlertid blant de største og mest aktive departementene og hadde en sentral rolle i de omfattende samfunnsmessige endringene som fant sted i annen halvdel av 1800 tallet.

Etter reorganisering av Indredepartementet og påfølgende navnebytte ble Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri (Handels- og industridepartementet) opprettet ved kgl.res. 9.9.1902 med virkning fra 1.1.1903.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no