Provianteringsdepartementet

Arbeidsfelt og organisasjon
Under og like etter første verdenskrig kom en rekke bestemmelser med sikte på å sikre landet forsyninger av viktige levnetsmidler og andre forbruksartikler som kull og koks. Virkemidlene var regulering av import og eksport, innkjøp av nødvendige forbruksartikler som korn og mel for statens regning, fastsettelse av priser og rasjonering av varer.

For å utrede forsyningsspørsmål og gi råd ble det nedsatt en rekke kommisjoner, komiteer og råd. Det ble opprettet kontorer i eksisterende departementer og etter hvert egne departementer og direktorater for å koordinere arbeidet og sette tiltakene i verk.

For å sikre landets forsyninger av næringsmidler m.v. ble Provianteringskontoret opprettet i Landbruksdepartementet 1.10.1914. Arbeidsmengden økte, og Provianteringsdepartementet ble opprettet ved kgl.res. 22.8.1916. Da behovet for provianteringstiltak avtok, gikk virksomheten igjen tilbake tilLandbruksdepartementet. Avviklingen foregikk fra 1.11.1922 i Landbruksdepartementets provianteringsavdeling og fortsatte fra 18.7.1924 i Provianteringskontoret. Da dette ble nedlagt i 1929, ble det gjenstående arbeidet overført til det nyopprettede Kornkontoret som ble forløper for Statens Kornforretning.

Saker vedrørende prisloven (Statens prisdirektorat) ble ikke avviklet i Landbruksdepartementet, men overført til Sosialdepartementet.

Ved opprettelsen hadde Provianteringsdepartementet bare ett kontor: Provianteringskontoret. Etter hvert som saksfeltet ble utvidet og videreutviklet, ble administrasjonen mer komplisert. Det ble opprettet enkelte kontorer som raskt ble overført til andre institusjoner, som også overtok arkivene. Dette gjaldt Petroleums- og bensinavdelingen, som var en særskilt avdeling med journalog eget arkiv under Provianteringskontoret fra 1.7.1917. Den ble overført til Statens fettdirektorat ved opprettelsen 8.2.1918. Statens ved- og torvkontor ble opprettet som eget kontor 23.2.1917. Allerede 29.6. samme år ble kontoret med egen journalog arkiv overført til Industriforsyningsdepartementet som avdeling III under navnet Statens brenselsstyre.

For å sikre landets fiskeforsyning fant departementet det nødvendig å opprette et eget kontor til å behandle alle saker angående sild og fisk. Fiskekontoret ble opprettet 27.11.1916. Arbeidsmengden ble såpass stor at man delte det i to kontorer 1.3.1918. Spesialkontoret behandlet spørsmål om landets fiskeforsyning, maksimalpriser, hvalfangst for statens regning og overtredelser av klausulbestemmelser. Utførselskontoret behandlet saker vedrørende utførsel av fisk og fiskeprodukter. I 1919 (kgl.res. 25.4 og 10.10.) ble begge kontorene som da utgjorde Fiskeavdelingen i Provianteringsdepartementet, overført til Handels- og industridepartementet.

Ved kgl.res. 8.9.1917 ble Dyrtidskontoret opprettet bl.a. for å stå for fordelingen av 40 millioner kroner som Stortinget hadde bevilget som dyrtidsbidrag til landets kommuner. Kontoret skulle ellers ta seg av saker om rasjonering, innførsel av fødevarer, kull og koks og prisloven. Dyrtidskontoret var det eneste av de nye kontorene som forble i Provianteringsdepartementet.

8.11.1918 ble Provianteringsdepartementet delt i to avdelinger: Den alminnelige avdeling og Fiskeavdelingen.

Størstedelen av saksområdet under Industriforsyningsdepartementet ble avviklet under Provianteringsdepartementet. 27.8.1920 ble Avd. I (Industriforsyningen) overført. Fra 15.10.1920 gjaldt dette også Avd. II (Krigsforsyningen). Fram til 16.9.1921 utgjorde dette en egen avdeling i Provianteringsdepartementet: Avdeling for import og eksportforbud. Da ble avdelingen opphevet og saksområdet lagt under Den alminnelige avdeling. Fra 30.4.1920 ble også Avd. III (Statens brenselsstyre) lagt under Provianteringsdepartementet.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no

Da behovet for provianteringstiltak avtok, gikk virksomheten igjen tilbake til Landbruksdepartementet. Avviklingen foregikk fra 1.11.1922 i Landbruksdepartementets provianteringsavdeling og fortsatte fra 18.7.1924 i Provianteringskontoret. Da dette ble nedlagt i 1929, ble det gjenstående arbeidet overført til det nyopprettede Kornkontoret som ble forløper for Statens Kornforretning.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se (http://www.riksarkivet.no/) www.riksarkivet.no