Innenriksdepartementet

Innenriksdepartementet 1940-1945 - arbeidsfelt og organisasjon

Departementet ble opprettet ved Reichskommissar Terbovens forordning 25.9.1940 og besto til å begynne med av 9 avdelinger og 50 kontorer. Det var uten sammenligning det største departementet. Tre avdelinger var NS-nyskapninger (Sentralavdelingen, Den alminnelige avdeling og Gjenreisningsavdelingen, fra 1944 Bygningsavdelingen), mens de seks andre avdelingene kom fra allerede eksisterende departementer eller departementer under avvikling. Fra Justisdepartementet kom Oppgjørsavdelingen (tidligere Sentralkontoret for rekvisisjoner og krigsskader) og Kommunalavdelingen. Helseavdelingen bygde på Sosialdepartementets Medisinalavdeling, men fikk en ny kontorinndeling. Fra Landbruksdepartementet kom Veterinæravdelingen. De to nedlagte departementene Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet ble til henholdsvis Sivilforvaltningen for hær og marine og Utenriksavdelingen. I 1942 ble Trustkontrollen under Justisdepartementet omgjort til et eget Prisdirektorat som en avdeling i Innenriksdeparteementet.

I 1944 gjennomgikk departementet store endringer. Den alminnelige avdeling ble nedlagt, og restene av den (Forvaltningskontoret og Statens tryknings- og innkjøpskontor) overført til Sentralavdelingen. Sivilforvaltningen for hær og marine ble overført til Finansdepartementet og Utenriksavdelingen til Førerens og ministerpresidentens kanselli. Etter frigjøringen gikk Kommunalavdelingen, Oppgjørsavdelingen, Helseavdelingen og Veterinæravdelingen tilbake til sine opprinnelige departementer, mens Bygningsavdelingen gikk inn i det nye Forsyningsdepartementet og Prisdirektoratet ble lagt under Finansdepartementet.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet