Historikk
Ved deling av Justisdepartementets sivilkontor i 1855, var hovedhensikten å legge alle bevillingssaker til ett av de nye kontorene og alle lovsaker (forarbeider, fortolkninger) til det andre. 2. sivilkontor C ble dermed Justisdepartementets lovkontor, inntil et eget lovkontor E ble opprettet i 1885. C-kontoret ble fra 1855 også tillagt en del administrative saker som oppsynet med rettspleien og embetsverket, herunder også embetsgårder og ansettelser under departementet. En mengde andre saker sorterte for kortere eller lengre tid under kontoret, som i likhet med 1. sivilkontor B i navnet eksisterte helt fram til 1982. Da lov om norsk statsborgerrett ble innført i 1889, ble statsborgersakene lagt til dette kontoret inntil Kommunalkontoret ble opprettet i 1913. Ved Indredepartementets nedleggelse i 1902 overtok 2. sivilkontor C kommunalsakene inntil også disse ble overført til Kommunalkontor K i 1913.

Sakene vedrørende departementets eiendommer, i særdeleshet embetsgårder, ble overført til Kriminalkontoret A i 1877 og tilbakeført til 2. sivilkontor C i 1893. Eiendomssakene ble lagt under det nye 3. sivilkontor G da dette ble opprettet i 1920. Imidlertid ble sakene tilbakeført til 2. sivilkontor i 1935 og forble der til kontoret ble nedlagt i 1982. Hele serien med eiendomssaker er derfor samlet i 2. sivilkontor C. Det ble opprettet en egen journalrekke til eiendomssakene i 3. sivilkontor G mellom 1926 og 1934. Disse journalene er også plassert sammen med arkivet til 2. sivilkontor.

Navnesaker ble behandlet av 2. sivilkontor C mellom 1917 og 1920 og en kort periode mellom 1934 og 1937. Kontoret har bare beholdt navnesakene for den første perioden. For den seinere perioden må man se blant navnesakene i 3. sivilkontor G.

2. sivilkontor C ble nedlagt i 1982 og forsvinner først fra statskalenderen året etter.

Kilde: Arkivportalen.no

2 net Sivilkontor (Administrasjonskontoret).
Hit hører (pr. 1962-63: Departementets budsjett, personalsaker og fellessaker, saker vedkommende den sivile rettergangsordning, administrasjonen av domstolene, fritak for gebyr etter sportellovens § 4, (unntatt gebyr under rettergang), salærer til domsmenn, stedfortredere m. v., administrative avgjørelser etter aksjeloven og mortifikasjonslovgivningen, saker vedkommende Statsrådsekretariatet, Norsk lovtidend, Norsk lysingsblad, Norges statskalender, sorenskriver Bierings døtres legat.
Kilde: Norges statskalender, 1963

• Planseksjonen

Justisdepartementets Planseksjon fikk i tillegg til tinglysingsfeltet også tilført ansvaret for departementets budsjett som inntil da hadde vært lagt til 2. sivilkontor.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 79.

• Plan- og administrasjonsavdelingen

I 1981 ble Planseksjonen til Plan- og administrasjonsavdelingen. Utvidelsen av Planseksjonen til en plan- og administrasjonsavdeling innebar at også departementets personal- og fellessaker ble overført dit fra 2. sivilkontor. Dermed ble den avdelingen som inntil da hadde hett "Den administrative avdeling", tømt for administrative egenforvaltningssaker. Avdelingen fikk derfor fra 1981 den mer dekkende betegnelsen Sivilavdelingen.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 79. Universitetsforlaget, 2008.13003