Kommunalavdelingen
Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.
- Enhet
- Endringshistorie
- Forvaltningshierarki
- Enhetsregisteret hierarki
- Relasjoner
- Litteratur
- Årsmeldinger
- Tildelingsbrev
- Lovdata
- Utvalg
- Lenker
- Instrukser
- Organisjonsprinsipp
- Regnskapsprinsipper
Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.
01.01.1933 Nyopprettelse
Historikk (kilde: Arkivportalen):
Da Indredepartementet ble nedlagt i 1902, overtok Justisdepartementet følgende arbeidsområder fra 1. indrekontor: Amtmannsembetene, utlendingers adgang til å erverve fast eiendom i Norge (lov 9.6.1903), kommunenes økonomi, formannskapslovgivningen, Finnmarkens brennevinsavgiftskasse og understøttelse til nødlidende.
Disse sakene ble egentlig lagt til 2. sivilkontor C, men departementet opprettet umiddelbart egne protokoller for K-sakene. Referatprotokoller, kopibøker og journaler merket med bokstaven K løper derfor fra 1903, selv om et eget Kommunalkontor først ble formelt opprettet ti år senere. Utlendingers adgang til fast eiendom i Norge gikk allerede i 1907 over til andre departementer - til henholdsvis Arbeidsdepartementet (vannfall), Landbruksdepartementet (skog) og Handelsdepartementet (bergverk m.m.). I 1913 ble statsborgersaker og rikets sivile inndeling tillagt Kommunalkontoret K.
Den økonomiske krisa i 1920-åra førte til at mange kommuner økte gjeldsbyrden betraktelig. Etter lov av 7. desember 1923 kunne kommuner som misligholdt sine gjeldsforpliktelser, settes under administrasjon av departementet, dvs. i praksis si Justisdepartementets kommunalkontor. I 1929-1930 opprettet man derfor ytterligere to kommunalkontorer, og fra 1933 finnes det en egen Kommunalavdeling i Justisdepartementet med tre kontorer. Under 1. kommunalkontor sorterte økonomiske saker for Nord-Norge og Trøndelag, under 2. kommunalkontor økonomiske saker for Vestlandet og under 3. kommunalkontor økonomiske saker for Øst- og Sørlandet.
Inkludert i Kommunalavdelingens arkiv vil man finne det spesielle administrasjonsorganet Riksgjeldsmeglingsinstituttet (1934-1940). Riksgjeldsmeglingsinstituttet ble opprettet ved stortingsvedtak 14.6.1934 for å effektivisere arbeidet med å løse kommunenes økonomiske kriseproblemer. Dette var bl.a. et forsøk på å få effektivisert arbeidet med de kommunale gjeldsoppgjørene. Fra 1929 hadde tre gjeldsmeklingsnemnder bistått Justisdepartementet med dette. (En fjerde riksmeklingsnemnd med ansvar for Nord-Norge, ble opprettet i 1931). Riksgjeldsmeglingsinstituttet var i formen et midlertidig direktorat innen departementet, og fungerte som en mellomting mellom et departementskontor og et direktorat innenfor Justisdepartementet. I departementet hadde det kontorbokstaven M.
Kommunalavdelingen ble i sin helhet overført til det NS-styrte Innenriksdepartementet høsten 1940. I 1945 ble den ført tilbake til Justisdepartementet, før den i 1948 gikk over til det nye Kommunaldepartementet
Se Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000551543
01.01.1949* Horisontal flytting
Avdelingen med 4 kontor er overført i fra Justisdepartementet. Endringen har trolig skjedd ved opprettelsen av det nye KAD, men endringen er først registrert i Statskalenderen for 1949.
Fra departementets egne historikksider:
Kommunalavdelingen ble overført fra Justisdepartementet med den begrunnelse at sakene i denne avdelingen hadde en langt sterkere tilknytning til arbeidslivets og arbeidsmarkedets problemer enn til noe saksområde i Justisdepartementet.
Kilde: regjeringen.no
(https://www.regjeringen.no/no/dep/kdd/dep/historikk/id532/)
Merk
* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.