Politidepartementet

Politidepartementet 1940-1945 - arbeidsfelt og organisasjon

15.7.1940 gjorde Administrasjonsrådet Justisdepartementets Politikontor P om til en egen Politiavdeling med tre kontorer. 25.9.1940 flyttet NS-myndighetene denne avdelingen ut av Justisdepartementet og laget et nytt departement av den: Politidepartementet. Under Politidepartementet sorterte alle saker vedrørende politidistriktene, politiets organisasjon og forvaltning. Det samme gjorde Det sivile luftvern, som hadde ligget under Justisdepartementet siden opprettelsen av Luftvernkontoret i 1937.

I april 1941 ble departementet etter tysk mønster delt i to hovedavdelinger: Ordenspolitiet og Sikkerhetspolitiet. Ordenspolitiet besto av to underavdelinger, Forvaltningsavdelingen og Kommandoavdelingen. I 1943 ble Kommandoavdelingen omdøpt til Kommandostaben, samtidig som en tredje underavdeling, Avdeling for Teknisk Nødhjelp (TN) og Bedriftsvern ble opprettet. Også Sikkerhetspolitiet ble etablert med to underavdelinger, Forvaltningsavdelingen og Kriminalavdelingen. I 1944 ble en egen Statspolitiavdeling opprettet, slik at begge de to hovedavdelingene i Politidepartementet mot slutten av okkupasjonen besto av tre underavdelinger. Hver av de seks underavdelingene i departementet kom i løpet av okkupasjonsårene til å bestå av fra tre til seks kontorer. Men departementets organisasjonsstruktur fikk ikke tid til å festne seg innen frigjøringen kom, slik at det har liten hensikt å beskrive de enkelte kontorer. Statspolitiavdelingen er det derimot hensiktsmessig å beskrivee særskilt.
Statspolitiet/Statspolitiavdelingen

Etter at Nasjonal Samling fra 25.9.1940 hadde overtatt statsadministrasjonen i det tysk-okkuperte Norge, ble det gamle Utrykningspolitiet reorganisert etter tysk mønster og omgjort til et politisk politi - Statspolitiet - som et redskap for NS-styret og okkupasjonsmakten. De saker Statspolitiet først og fremst skulle ta seg av, var «spionasje, opprør, sabotasje, flyktningsaker, illegale aviser osv.» (rundskriv 5.8.1942). Det ble videre presisert at samarbeidet med det tyske sikkerhetspolitiet alltid måtte være mest mulig intimt. Mange saker som ble ansett som særlig viktige, ble derfor etter innledende etterforskning av Statspolitiet overlatt tysk politi, og vil således ikke være å finne i Stapo-arkivet.

Statspolitiet ble organisert med et hovedkontor i Oslo og seks underavdelinger: Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Kirkenes. Statspolitiet var helt selvstendig i forhold til de ordinære politikamre og sto via statspolitisjefen direkte underSikkerhetspolitiets sjef i Politidepartementet. Også Grensepolitiet (etablert 1941) og Sentralpasskontoret ble lagt under Statspolitiet. I 1944 ble Statspolitiets hovedkontor omgjort til en egen avdeling i Politidepartementets ene hovedavdeling, Sikkerhetspolitiet. Statspolitiavdelingen fikk to kontorer. 1. kontor behandlet alle saker vedrørende person-, grense- og passkontroll. Sentralpasskontoret ble inkorporert her. 2. kontor behandlet justissaker.

Fra 1.7.1941 ble Oslo og Aker politikammers overvåkningsavdeling overført til Statspolitiet. Samtidig ble det bestemt at ferdig etterforskede saker fra samtlige Stapo-avdelinger i landet skulle arkiveres ved hovedkontoret i Oslo. 16.2.1944 ble dette endret slik at sakene fra nå av skulle arkiveres ved de respektive avdelinger.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet

Se også Arkivportalen S-3F-1328 - Politidepartementet
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000698603?ins=RA