Historikk

Ved grunnloven av 1814 fikk Norge sin egen Høyesterett. Til da hadde Høyesterett vært i den dansk-norske hovedstaden København, riktignok med en norsk høyesterettsjustitiarius fra 1799, Jakob Edvard Colbjørnsen. Han døde i 1802 og hans bror, Christian Colbjørnsen var justitiarius fram til 1814.

I september 1814 ble Johan Randulf Bull utnevnt til justitiarius, og Høyesterett ble etablert i 1815 i Norge. Høyesterett hadde ikke noen egen bygning, og leiet forskjellige hus hvor rettens medlemmer samlet seg. Dommerne arbeidet stort sett hjemme og fikk bragt posten til seg hver dag med bud. Rettslokalene var kummerlige.

I 1846 flyttet Høyesterett inn i nye lokaler som leietaker hos enkefru Bølling i Dronningensgate 18B. Senere overtok baker Jacob B. Brun eiendommen, hvor Høyesterett holdt til inntil 1898, da gården skulle rives. Stortinget hadde da besluttet å kjøpe tomt i den forlengede Apotekergaten til ny Justisbygning i Kristiania.

Fra 1898 og frem til Justisbygningen sto ferdig i 1903, holdt Høyesterett hus i Palæet i Fred Olsensgate 6. Palæet hadde huset medlemmer av kongefamilien og var en vakker bygning. Den ble dessverre totalskadet i brann i 1942.

Kilde: www.domstol.no (http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Om-Hoyesterett/Historikk/)

1. januar 2008 trådte tvisteloven i kraft og erstattet tvistemålsloven som den sentrale lov for sivile saker. Samtidig ble det gjennomført endringer i blant annet domstolloven. Før 1. januar 2008 hadde Høyesteretts kjæremålsutvalg og forliksrådene status som egne domstoler. Etter 1. januar 2008 skiftet kjæremålsutvalget navn til Høyesteretts ankeutvalg og regnes ikke lenger som en egen domstol, men som en del av Høyesterett.

Kilde:
Gisle, Jon: rettsvesen i Norge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. mars 2025 fra https://snl.no/rettsvesen_i_Norge