«Budsjettnemnda for jordbruket» ble etablert i _1948_, men fikk ikke eget sekretariat før i _1955_ og eget budsjett fra 1959. Nemnda var i perioden 1955-64 underlagt Lønns- og prisdepartementet og fra 1965 under Landbruksdepartementet. Ble nedlagt gjennom sammenslåing med «Norges landbruksøkonomiske institutt» til «Norges institutt for landbruksøkonomisk forskning» i 1986.
_____________________________________________

Bakgrunn:
Den 20. mars 1948 nedsatte Finansdepartementet et beregningsutvalg som skulle legge fram grunnlagsmateriale til de forestående forhandlingene om prisene på jordbruksvarer. Da arbeidet var utført, ble det samme utvalg i statsråd den 18. juni s.å. oppnevnt for en fireårsperiode som Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) med oppgave å legge fram materiale om den økonomiske utvikling i jordbruket til forhandlingene om priser og tiltak mellom staten og jordbruksorganisasjonene.
Opprettelsen av BFJ var en av de siste beslutninger i en langvarig prosess mellom myndighetene og jordbruksorganisasjonene som førte fram til et helhetlig jordbruksavtalesystem. Prosessen hadde startet kort tid etter fredsslutningen i 1945, og sluttsteinen ble lagt ved inngåelsen av Hovedavtalen for jordbruket i 1950. Hovedavtalen ga forhandlingsrett til jordbrukerne med staten som motpart, og anga at forhandlingene skulle baseres på datamateriale fra BFJ. De formelle rammene for jordbruksavtalesystemet og BFJs virksomhet var dermed lagt.

Forløperen for BFJ var Det Økonomiske Samordningsråds beregningsutvalg. Dette var et utvalg nedsatt i 1947 som skulle utføre beregninger som kunne danne grunnlag for drøftingen av jordbrukets økonomiske stilling.

Sekretariatet til BFJ ble lagt til Landbrukets Sentralforbund (LS) som fikk refundert kostnadene til sekretærhjelp.

Den første Budsjettnemnda fungerte ut året 1954. Underveis (1952) ble en eventuell omorganisering av Budsjettnemnda for jordbruket diskutert. I oppsummeringen ble bl.a. et eget sekretariat anbefalt, enten lagt til SSB, NLI eller være et helt frittstående offentlig organ. Ny nemnd ble oppnevnt ved kgl.res i januar 1955. Antall medlemmer ble redusert fra 10 til 8 og funksjonstiden satt til tre år. Ved oppnevningen forutsatte Finansdepartementet at det til støtte for nemndas arbeid, skulle bli opprettet et eget sekretariat, og at dette skulle legges til NLI. Den første del ble fulgt opp raskt, ved at sekretariatet ble flyttet ut av LS i 1956. Med bevilgning fra Finansdepartementet til nemnda og med plassering av sekretariatet i egne lokaler var ankepunktene mot nemndas tilknytning til landbruksorganisasjonene fjernet. Den andre del av Finansdepartementets forutsetning, at sekretariatet skulle legges til NLI, ble imidlertid ikke fulgt opp. Det kan skyldes manglende plass i NLIs lokaler og/eller at landbruksorganisasjonene ønsket et helt frittstående sekretariat.

Tidligere fagsekretær, sivilagronom Mads Heier ble leder av sekretariatet da det flyttet ut. Sekretariatet besto da av tre ansatte.

Kilde: "Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste''. Utg. NILF. 1998.

Budsjettnemda for jordbruket er overført fra Lønns- og prisdepartementet (Ref Lægreid og Roness 1983).
__________

Antall ansatte i sekretariatet økte betydelig fra 3 i 1956 til 4 i 1965 og 12 i 1975.

Kilde: "Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste''. Utg. NILF. 1998.

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

«Norges institutt for landbruksøkonomisk forskning» (NILF) er etablert ved sammenslåing av «Budsjettnemda for jordbruket» og «Norges landbruksøkonomiske institutt.» NILF er en forskningsinstitusjon, som også skal være sekretariat for «Budsjettnemda for jordbruket». Endringen gjelder f.o.m. 1.1.1986 (ref. Statskalenderen 1987, avsn.nr. 807).
______________________________________

Landbruksdepartementet bestemte i 1984 at Norges landbruksøkonomisk institutt (NLI) og sekretariatet for Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) skulle administrativt samordnes til en institusjon som etter litt diskusjon fikk navnet Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den nye institusjonen skulle ha en administrasjonsavdeling mens de faglige delene av de to "gamle" institusjonene skulle være fagavdelinger i instituttet. Et tungtveiende argument for denne organiseringen var at man skulle ha en klar avgrensing av ansvaret og styringsretten for Budsjettnemnda for jordbruket.
Kilde: ''Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste''. Utg. NILF. 1998.