Siden embetet som norsk statsminister ble opprettet 4. november 1814, har organiseringen av statsministerens sekretariat skiftet. Begrepet Statsministerens kontor begynte først å komme i bruk i oktober 1939. Her er glimt fra historien siden 1814.

Statssekretariatet (1814-1969)
Det var da nasjonale styringsorganer i Norge ble gjenopprettet våren 1814, at behovet for sentrale sekretariater oppstod på ny. Den første statsrådsekretæren, som hadde tittelen regentskapsekretær, tok fatt 3. mars 1814, dagen etter at regent Christian Frederik utnevnte sitt regjeringsråd og opprettet et regjeringssekretariat og fem departementer.

Etter at grunnloven var vedtatt 17. mai 1814, endret Regjeringsrådet 19. mai betegnelse til Statsrådet, mens regentskapsekretæren ble statssekretær og sjef for Statssekretariatet. Den fremste statsråden, Frederik Haxthausen og fra 20. august Marcus Rosenkrantz, hadde Statssekretariatet som sekretariat i både konstitusjonelle og administrative saker.

Da Norge 4. november 1814 kom i union med Sverige, ble tittelen statsminister innført for den fremste statsråden, som fra 18. november var Peder Anker. Han fikk fast tilhold som sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm, med Statssekretariatets avdelingskontor der som sekretariat for både konstitusjonelle og administrative saker. I Christiania ble regjeringsarbeidet ledet av stattholderen, i hans fravær av førstestatsråden, med bistand av Statssekretariatet.


Kilde: Statsministerens kontor og forløperne. Artikkel, Statsministerens kontor, 09.10.2014
https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/historie/id85907/

I 1926 skiftet Statssekretariatet navn til Statsrådsekretariatet og statssekretæren tittel til statsrådsekretær, administrativt plassert under Justisdepartementet. Navnet ble endret ved kgl.res. 16.10.1925.

• Statsministerens kontor

Etter utbruddet av andre verdenskrig i september 1939, ble statsminister Johan Nygaardsvold 2. oktober 1939 fritatt for å styre Arbeidsdepartementet. Betegnelsen Statsministerens kontor ble nå tatt i bruk om hans nye administrative og politiske sekretariat, der stillingen som statsministerens sekretær ble gjenopprettet. Kontoret fikk felles forværelse med Statsrådsekretariatet. Arbeidet med å slå sammen de to sekretariatene stanset på grunn av det tyske angrepet på Norge 9. april 1940.

Under regjeringens år i eksil i London 1940-1945 ble også betegnelsen Regjeringsdepartementet benyttet om statsministeren og hans administrative sekretariat. Sommeren 1945 ble Statsministerens kontor utvidet med blant annet to stillinger som statsministersekretær, samtidig som forværelsesfellesskapet med Statsrådsekretariatet opphørte.

6. januar 1956 ble de midlertidige stillingene som statsministersekretær ved Statsministerens kontor erstattet av faste statssekretær- og ekspedisjonssjefembeter. 26. november 1958 flyttet Statsministerens kontor og Statsrådsekretariatet sammen i 15. etasje i den nye Høyblokken i Regjeringskvartalet.

Kilde: Statsministerens kontor og forløperne. Artikkel, Statsministerens kontor, 09.10.2014
https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/historie/id85907/

_______________________________________________

I Norges statskalender for 1963 er Statsrådsekretariatet oppført under "Regjeringskontorene" sammen med Statsministerens kontor. Statsrådsekretariatet omtales slik:

"Statsrådsekretariatet . Adr .: Akersgaten 42. Oslo - Dep. Statsrådsekretariatet (tidligere Statssekretariatet opprettet ved instruksjon av 2. mars 1814), er kontor for statsrådsekretæren, som bistår statsrådet etter bestemmelser i Regjerings instruksen av 23. mars 1909. Det er også felleskontor for Regjeringen for oppgaver som knytter seg til denne bistand.
Statsrådsekretariatet fører statsråd protokollene, utferdiger dokumenter som undertegnes av Kongen, oppbevarer og forvalter rikets segl og fører kontrollen med avleggelse av embetssed. Det sendes ut offisielle meldinger om vedtak i statsråd. Det formidler Regjer ingens henvendelser til Stortinget og tar i mot post som er stilet til Regjeringen og fordeler den til departementene. Det gir utkast til kollektive statsrådinnstillinger og utarbeider årlige oppgaver til Odelstinget over embetsutnevnelser m. v. og over kongelige og departementale opnevninger i komiteen , styrer og råd m. v. (Ot.meld. nr. 1, 2 og 3) .
Under Statsrådsekretariatet hører også redaksjonen av «Norsk Lovtidend» og «Overenskomster med fremmede stater» (jfr. lov av 1. april 1876 og kgl . res . av 5. april 1879) og redaksjonen av «Norsk Lysingsblad» (jfr . lov av 11. okt. 1946 og kgl. res . av 5. des . 1947) . "

Kilde: Norges statskalender 1963, s. 52-53.

• Statsministerens kontor

Ett sekretariat
1. juli 1969 ble Statsrådsekretariatets oppgaver lagt til Statsministerens kontor. To sentrale funksjoner fra tidlig på 1800-tallet var nå samlet – Statsrådets sekretariat og statsministerens sekretariat.

Ved kongelig resolusjon 27. juni 1969 ble embetet som statsrådssekretær nedlagt, og dets oppgaver og personaler, i alt fire personer, ble overført og innlemmet i Statsministerens kontor.

Kilde: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005, s. 65