NB: Sorterte under Indredepartementet fram til etableringen av Landbruksdepartementet
________________________________________________________________________

Om Landbruksavdelingen (kilde: Arkivportalen.no):
Landbruksdepartementet ble opprette ved. Kgl.res.17.02.1900 med virkning fra 01.04 samme år. Saker vedrørende landbruk og skogbruk hadde tidligere vært behandlet av 4. departement 1814-1881, Finansdepartementet 1819-1845 og Indredepartementet 1846-1900. Som forløper for Landbruksdirektoratet fantes det fra 1873 i Indredepartementet en konsulent for landbrukssaker (Landbrukskonsulenten) med eget arkivhold. Landbruksdirektoratet ble opprettet i 1877. Veterinærsaker sorterte under Justisdepartementet fram til 1890. Da ble de overført til Veterinærdirektoratet i Indredepartementet.

Landbruksdirektoratet og Skogdirektoratet var tidligere frittstående direktorater under Indredepartementet, mens Veterinærdirektoratet var integrert i Indredepartementet som et direktorat under departementet. Ved opprettelsen av Landbruksdepartementet ble alle tre direktoratene integrert i departementet. Ordningen med direktorater sto ved lag til en omorganisering i 1976. I perioden 1919-1934 og etter 1948 var departementet inndelt i avdelinger. Fram til 1960 var det imidlertid kontorene som var de arkivskapende enhetene i departementet.

Landbrukskontoret/-direktoratet fikk i 1900 sitt saksområde dels fra Landbruksdirektøren under Indredepartementet og dels fra 1.indrekontor i Indredepartementet. I hovedsak omfattet saksområdet offentlige arbeider til fremme av landbruk og husdyrhold, meierivesenet, Norges landbrukshøyskole og landbruksundervisningen, Selskapet for Norges vel, jordskifte, lovgivning angående jords fredning m.v., jorddyrkingsfondet og andre fond, husdyrforsikring, ferskvannsfiske og forurensing av vassdrag.

Landbrukskontoret L fikk etter hvert flere saksområder. I 1902 ble samiske spørsmål lagt til kontoret. Av andre viktige saksområder kom senking og tørrlegging av vann og myrområder, og omsetningslovene. Flere saksområder ble seinere overført til nyopprettede kontorer. Kontoret for reindrift og ferskvannsfiske fikk i 1912 saker vedrørende reindrift, samer og ferskvannsfiske og forurensning av vassdrag. Jordskiftesaker ble lagt til Utskiftningskontoret i 1915. Fellessaker gikk til Personal- og administrasjonskontoret i 1947 og undervisningsspørsmål gikk til Skolekontoret i 1948.

Skolekontoret Ls 1948-1959 fikk saksområdet vesentlig fra Landbrukkontoret. Det var Norges landbrukshøyskole, Statens småbrukslærerskole, fagskolene og kursvirksomhet. Det fikk videre saker vedrørende husflid fra Heimeyrkekontoret. Det sistnevnte saksområdet ble tilbakeført til Kirke- og undervisningsdepartementet i 1955.

I 1951 ble Landbrukskontoret delt i tre kontorer et for fagsaker og to juridiske kontor. Allerede fra 1915 ble det imidlertid ført en egen journal for juridiske saker (Lj).

Landbrukskontoret juridisk kontor I Lj I 1951-1959 fikk bl.a. saksområdet vedrørende omsetningslovene, krisetiltak, lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer og andre lover, samt naturskader og inn- og utførselsforbud.

Landbrukskontoret juridisk kontor II Lj II 1951-1959 fikk bl.a. gjerdeloven, lov om bekjempelse av plantesykdommer og skadeinsekter, lover om omsetning av kraftfôr, kunstgjødsel, såvarer og plantevernmidler, div. fond, husdyrforsikring og Driftskredittkassen for landbruket.

Landbrukskontoret fagsaker L 1951-1959 fikk som saksområde offentlige tiltak til fremme av land- og husdyrbruk, personalsaker for landbruksfunksjonærer, kjemiske kontrollstasjoner, frøkontroll, kontoret for landbruksforskning og diverse institutter, forsøksstasjoner, husdyravl, totalisatorspill, meierivesen, Selskapet for Norges vel og andre foreninger, landbruksselskapene m.m.

Meierikontoret M 1953-1959 ble opprettet som et eget kontor i 1953. Foruten meierisakene fra Landbrukskontoret fagsaker gikk også saksområdet til Meieriinspektøren (opprettet 1886) inn i kontorets saksområde.

I 1959 kom det en omorganisering av disse kontorene (Landbruksktr./-dir., Skolektr., Landbruksktr. fagsaker, Landbruksktr. jur. ktr. I og II, Meieriktr.). De eksisterende kontorene ble nedlagt

Landbuksdepartementet ble ved etableringen i april 1900 organisert med tre direktorater; Skogdirektoratet, Landbruksdirektoratet og Veterinærdirektoratet. Jf. også Modalslikomiteens innstilling, 1970, s.185 : "Selv om det ved departementets opprettelse i 1900 var forutsetningen at direktørene skulle ha en viss selvstendig stilling, er direktoratene etterhvert blitt departementsavdelinger."

Denne omdanningen fra direktorat til departementsavdeling er i tråd med et mindretallsforslag i Modalslikomiteens innstilling. Flertallet ville flytte direktoratene ut av departementet.
_____________________________________________________

I perioden 1959-1975 besto Landbruksdepartementet av tre avdelinger, som i tillegg til kontorene også inkluderte tre - og fra 1967 atter fire - direktorater. Ved kongelig resolusjon 27. juni 1975 ble det gjort vedtak om at også de fire direktoratene i departementet skulle gjøres om til avdelinger. Det innebar imidlertid ikke at de fire direktørene ble ekspedisjonssjefer. Avdelingsstrukturen ble nå lagt om, slik at departementet fra 1. juli 1975 ble inndelt i seks avdelinger, hvor to var ledet av ekspedisjonssjefer og fire av direktører.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 154

I september 1981 ble alle tilskuddsordningene i Landbruksdepartementet samlet i den nye Jordbruksavdelingen mens Landbruksavdelingen heretter i hovedsak skulle stelle med det landbrukspolitiske feltet.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 156