Mot slutten av 1. verdenskrig ble det etablert først et produksjonskontor og deretter et konsesjonskontor. Det sistnevnte skulle avlaste Skogkontoret for den sterkt stigende mengden av konsesjonssaker. Produksjonskontoret ble i 1921 omdøpt til Jorddyrkingskontoret og i 1921 til Jordkontoret.
______________

Jordkontoret J 1928-1951. Lov 22.6.1928 om ordning av visse jordspørsmål (jordloven) førte til at Jorddyrkingskontorets saksområde ble kraftig utvidet i og med at det nå også fikk jordlovssakene. Kontoret endret navn til Jordkontoret. I tillegg fikk kontoret også saker i henhold til lovgivning om husmenn, bygselsmenn og leilendinger, diverse tilskuddsordninger, jordregisteret og vern mot jordødelegging. I 1951/1952 ble kontoret delt i tre: Jordkontoret fagsaker, Jordkontoret juridisk kontor I og Jordkontoret juridisk kontor II. I realiteten hadde kontoret alt fra 1932 vært delt i en «fagavdeling» og en juridisk «avdeling».

Kilder: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 145.
______________

Omtale av Produksjonskontoret i Arkivportalen.no:
Det midlertidige kontor for den ekstraordinære økning av landbruksproduksjon, til vanlig kalt Produksjonskontoret, ble opprettet i 1917 etter stortingsbeslutning av 22. mai samme år. Saksområdet var forskjellige krisetiltak som var satt i verk for å øke matproduksjonen og holde prisene på produksjonsmidler nede. Dessuten skulle det ta seg av de innberetninger som de nyopprettede kommunale næringsnemndene skulle sende inn. Produksjonskontoret kom til å danne utgangspunkt for et knippe med kontorer i Landbruksdepartementet (se filarkiv).

Fra 1. januar 1921 trådte lov om jordstyrer i kraft og fra samme tid også stortingsbeslutning om de offentlige foranstaltninger til nydyrkingens og kolonisasjonens fremme. Samtidig ble midlertidig lov om kommunale næringsnemnder og de midlertidige lovene om økning av jordbrukskommisjonen opphevet. Konsekvensen av dette var at Produksjonskontoret ble permanent, og det endret navn til Jorddyrkingskontoret. Det fikk også ansvaret for senkings- og nedtappingssaker, som tidligere hadde ligget til Landbrukskontoret.

Med innføringen av den nye jordloven i 1928, ble det opprettet et nytt Jordkontor. Det var for det første en videreføring av Jorddyrkingskontoret. For det andre overtok det saker vedr. lovgivningen om husmenn, bygselmenn og leilendinger fra Landbrukskontoret. For det tredje fikk det et helt nytt saksområde som følge av innføringen av jordloven. Særlig ekspropriasjonssakene kom til å ruve i arkivet.

I 1932 ble Jordkontoret delt i to "avdelinger", en juridisk avdeling og en fagavdeling. De førte separat journal og kopibok, men hadde felles referatprotokoll. Delingen framgår ikke av statskalenderen. Juridisk avdeling stelte i hovedsak med jordlovsaker og saker vedr. jordstyrene, mens fagavdelingen hadde alle slags saker vedr. jorddyrking og bureising. For øvrig var det en del overføringer av saksområder mellom avdelingene. Først i 1951 ble denne delingen formalisert, samtidig som Jordkontorets juridiske avdeling ble delt. Fra dette tidspunkt har en å gjøre med et Jordkontor (for fagsaker), Jordkontorets juridiske kontor I og Jordkontorets juridiske kontor II. Juridisk kontor I skiftet i 1959 navn til Jordlovkontoret.

I 1957 ble det utenfor departementet opprettet et eget Jorddyrkingsdirektorat. Det overtok fagsakene fra Jordkontoret som da opphørte. Jordkontoret juridiske kontor II opphørte 1960. Dets saksområder gikk over til det nyopprettede Tilskott- og kredittkontoret (kat. 1260/15).

I 1967 ble Jorddyrkingsdirektoratet nedlagt og dets saksområde tilbakeført til departementet, i første omgang til en seksjon for nydyrking under Jordavdelingen. Fra 1969 ble saksområdet overført til Tilskott- og kredittkontoret, og Seksjon for nydyrking opphørte.

Periode: 1917 - 1950

• Jordkontoret (Fagsaker)
• Jordkontoret (Juridisk kontor I)
• Jordkontoret (Juridisk kontor II)