Skogkontoret fikk ved opprettelsen sitt saksområde dels fra Skogdirektøren under Indredepartementet og dels fra 1. indrekontor i Indredepartementet. Saksområdet omfattet statens skogeiendommer, skogvesenet i sin alminnelighet, skogbruksundervisning, allmenninger, verneskogregler og diverse andre regler og vedtekter. Ellers hørte jakt, statens jord i Finnmark og torvvesenet med. I perioden 1909-1918 hørte også konsesjonssaker under kontoret, og i 1940 fikk det ansvaret for driften av Opplysningsvesenets fonds skoger. Tiltak til skogreising og skogkultur kom til etter hvert.

Skogkontoret besto som en enhet til 1951. Da ble det delt i tre. I tillegg ble det opprettet et juridisk kontor og et regnskapskontor i Skogdirektoratet. I en viss utstrekning er dette formalisering av en eksisterende ordning.

Kilde: Arkivportalen.no
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000129774?ins=RA
_______________________________________

I 1857 ble de aller første forstmennene ansatt i offentlig tjeneste som skogforvaltere i Norge. Det dannet opptakten til etableringen av en egen norsk skogetat. Statens skogvesen ble etablert som et politisk grep for å bedre skogforholdene i landet etter århundrer med hard hogst og til dels rovdrift på skogen.

Kilde: Statskog.no
https://www.statskog.no/om-statskog/statskogs-historie

• Privat skogbruk
• Kontoret for skogkultur
• Det offentlige skogvesen