Det sivile veterinærvesenet var opprinnelig en gren av medisinalbestyrelsen under Justisdepartementet. I 1890 ble veterinærvesenet overført til Indredepartementet, der det ble bestyrt av en overlege, som fra 1895 fikk tittelen Veterinærdirektør. Ved opprettelsen av Landbruksdepartementet i 1900 ble veterinærvesenet overført dit.

Sentrale saksområder var det sivile veterinærvesenet, offentlige tiltak mot smittsomme husdyrsykdommer, kjøttkontroll og innførsel av husdyr. Fra 1930 fikk Veterinærkontoret saker vedrørende Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen, fra 1940 også saker etter lov om dyrevern.

I Landbruksdepartementet ble det opprettet et eget Veterinærkontor med Veterinærdirektøren som sjef. Etter departementsordningen av 1940 ble Veterinærkontoret overført til Innenriksdepartementet. Etter krigen ble det tilbakeført til Landbruksdepartementet. Fra 1946 ble navnet endret til Veterinærdirektoratet. I 1952 ble direktoratet delt i et faglig og et juridisk kontor.

Kilde: Arkivportalen.no

Landbuksdepartementetble ved etableringen i april 1900 organisert med tre direktorater; Skogdirektoratet, Landbruksdirektoratet og Veterinærdirektoratet. Jf. også Modalslikomiteens innstilling, 1970, s.185 : "Selv om det ved departementets opprettelse i 1900 var forutsetningen at direktørene skulle ha en viss selvstendig stilling, er direktoratene etterhvert blitt departementsavdelinger."

I 1965 ble Veterinærdirektoratet med sine to kontorer flyttet til Avdeling for landbruk og skogbruk slik at alle de tre direktoratene i Landbruksdepartementet ble samlet under samme ekspedisjonssjef (Ivar Haugen).

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 154

I perioden 1959-1975 besto Landbruksdepartementet av tre avdelinger, som i tillegg til kontorene også inkluderte tre - og fra 1967 atter fire - direktorater. Ved kongelig resolusjon 27. juni 1975 ble det gjort vedtak om at også de fire direktoratene i departementet skulle gjøres om til avdelinger. Det innebar imidlertid ikke at de fire direktørene ble ekspedisjonssjefer. Avdelingsstrukturen ble nå lagt om, slik at departementet fra 1. juli 1975 ble inndelt i seks avdelinger, hvor to var ledet av ekspedisjonssjefer og fire av direktører.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 154

Veterinæravdelingen med undertittel Veterinærdirektoratet.

• Avdeling for matproduksjon og helse

Veterinæravdelingen er nå lagt ned, men i årene 1996-2003 sorterte veterinærsakene under Avdeling for matproduksjon og helse og fra 2004 under Avdeling for matpolitikk.