Grunnlagt i 1916

Historikk, Det norske Skogforsøksvesen (kilde: Arkivportalen.no):
I budsjettframlegget i 1916-17 ble endelig penger til en statlig skogforsøksstasjon tatt med. Landbruksnemnda i Stortinget ville legge stasjonen til Ås. Det første budsjett ble vedtatt av Stortinget den 13. Juni 1917, og da var Det norske Skogforsøksvesen en realitet, og Erling Archer ble tilsatt som forsøksleder fra 1. juli samme året (forsøksleder 1917-1921). Fra 1921 tok assistenten Erling Eide over og satt som leder fram til 1956.

Det norske Skogforsøksvesen skulle være en frittstående forskningsinstitusjon under Landbruksdepartementet. Til øverste ledelse fikk det en "Statens Skogforsøkskommisjon".

§ 1 i planen for Det norske skogforsøksvesen bestemmer:
«Forsøksvæsenets opgave er at utforske og klarlægge de forhold, som har betydning for de norske skogers eksistens, utvikling og gjenvekst, for en rationel skogdrift og det økonomiske utbytte av denne samt for skogkultur og innvinding av uproduktivt (forsumpet) land for skogproduktionen.»

I 1926 ble det gjort en arbeidsdeling med Vestlandet forstlige Forsøksstasjon, som kom i gang i 1916). Alt forstlig forsøksarbeid i fylkene fra og med Rogaland til og med Møre og Romsdal skulle overtas av Vestlandet forstlige forsøksstasjon, og at forsøksarbeidet med fremmede treslag og provenienser i kyststrøkene fra Trøndelag og nordover skulle også høre inn under stasjonens arbeidsområde. Resten av landet skulle ligge under Det norske skogforsøksvesen.

Nye pengekilder kom etter hvert til. Først kom Skogbrukets og Skogindustriens Forskningsforening, i 1947. Skogbruket og alle bransjer innen treforedling ville hjelpe fram forskningen, og det ble lagt en frivillig avgift på salgstømmer. Fra 1949 kom mye penger fra det nyopprettede Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). I 1962 kom en ny finansieringskilde; Statsfondet for skogindustri og skogbruk.

Kilde: "Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd 40 år''. Utg. NLVF. no. 1989, s. 25-27

I 1958 ble sykdommer og skader på skog overført til Det norske skogforsøksvesen fra Statens plantevern etter at plantevernet hadde stelt også med disse skadene i 67 år.

• Landsskogtakseringen

Landsskogtakseringen (etablert i 1919) innlemmes i Norsk institutt for skogforskning (NISK).

Fakta om Landsskogtakseringen
Landsskogtakseringen har overvåket skogressursenes utvikling siden 1920-tallet. Gjennom en løpende taksering av prøveflater i et permanent nettverk framskaffes informasjon om blant annet skogens vekst, produksjonsevne, stående tømmervolum, treslagsfordeling og tilgjengelighet, men også data som anvendes til å beskrive miljøtilstanden i skog.

Helt siden 1920-tallet har informasjonen dannet grunnlag for strategiske beslutninger og planlegging i norsk skogforvaltning, og for utforming av skogpolitikken. Statistikken er og har vært viktig for å ivareta en bærekraftig forvaltning av skogressursene, og har i de senere år også fått betydning for forvaltning av det biologiske mangfoldet.

• Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

I 1994 ble Landskogtakseringen overført fra instituttet til NIJOS - Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging.

• Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)
• Landsskogtakseringen

Landskogtakseringen overføres Norsk instituitt for skogforskning (NISK) til Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

Instituttet blir fra 1.1.1997 organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og finansieringsstrukturen blir lagt om (jfr. St.prp.nr.63 1995-96 og St.prp.nr.1 1996-97 (Landbruksdepartementet) s. 14-15.

I forbindelse med omorganisering av høgare utdanning og sektorforskning på landbruksområdet (jfr. St.prp.nr 63 1995-96) blir høgskolene under Landbruksdepartementet; Norges Landbrukshøgsole og Norges Veterinærhøgskole, overført til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. Videre blir de statlige forskningsinstitusjonene under Landbruksdepartementet;
- Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning,
- Norsk institutt for skogforskning,
- Norsk institutt for planteforskning og
- Statens veterinære laboratorier
organiserte som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter med ny finansieringsstruktur.

St.prp.nr 63 1995-96 Om omorganisering av høgre utdanning og sektorforskning på landbruksområdet.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1995-96&paid=2&wid=c&psid=DIVL1066&pgid=c_0569&s=True

• Saksnummer Stortinget sakid=(31337)

• Norsk institutt for skog og landskap

Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging slås fra 1. juli 2006 sammen til Norsk institutt for skog og landskap som er et nytt nasjonalt institutt for kunnskap om skog og arealressurser. Norsk genressurssenter etableres samtidig som en ny enhet ved det nye frittstående instituttet under Landbruks- og matdepartementet.

Virksomheten organiseres med et sentralt plassert institutt på Ås og med regionkontor i

Bergen, (tidligere Skogforsks institutt på Stend)
Steinkjer (tidligere NIJOS regionkontor for Midt-Norge)
Målselv (tidligere NIJOS regionkontor for Nord-Norge)

+
Norsk genressurssenter (Ås; se
(http://www.genressurser.no/index.htm)
www.genressurser.no)

----------------------------------------------------------------

Bakgrunn (jf. St.prp.nr.1 2005-2006, LMD, s. 61):

Ny kunnskapsinstitusjon knytt til arealressursar; skog og landskap I St.prp. nr. 1 (2004-2005) blei det gjort greie for behovet for vidare arbeid kring spørsmålet om den framtidige organiseringa av kunnskaps- og informasjonsproduksjon knytt til arealressursane (skog, jord, utmark og landskap). I revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) blei det vist til ei særskild utgreiing som har anbefalt at NIJOS og Skogforsk bør slåast saman for å gi grunnlag for utvikling av ein ny kunnskapsinstitusjon med formål å medverke til berekraftig for valtning og næringsbruk av arealressursane.
Regjeringa meiner at NIJOS og Skogforsk bør slåast saman for å etablere ein ny statleg institusjon. Begge desse institutta er sterke nasjonale kompetansemiljø som arbeider tematisk med ressursane i natur- og kulturlandskapet, men frå ulik
inngangsvinkel, høvesvis kart og geodata og skogforsking. Dei utfyller kvarandre såleis både når det gjeld kompetanse og arbeidsoppgåver. Institutta har stort samanfall i eksterne faglege samarbeidsrelasjonar og har fleire felles brukarar. Dei står
overfor felles utfordringar knytt til auka konkurranse om oppdrag og finansiering og internasjonalisering av kunnskapsmarknaden. Politiske mål om berekraftig ressursforvaltning, vidareutvikling av dei positive miljøbidraga frå landbruksnæringa, strukturendringar i landbruket og ny næringsutvikling relatert til dei samla ressursane i landbruket,
tilseier behov for større fagleg bredde i kunnskapsproduksjonen. Den samla kompetansen ved dei to institusjonane, både naturfagleg og teknologisk, representerer eit sterkt fundament for utvikling av ein ny og robust kunnskapsinstitusjon. Endra organisering kan skape synergiar, og ny verksemd kan bli utvikla ved å utnytte samanhengar mellom kartleggings- og overvakingsprogramma og forskinga. Den nye institusjonen vil vere eit strategisk verkemiddel for å gjennomføre både landbruks- og matpolitikken og miljøpolitikken på ein meir strategisk og effektiv måte.
Den nye institusjonen skal ha særskilde fullmakter, og blir nettobudsjettert. Frå 01.01.06 vil det bli tilsett direktør, og det blir oppretta eit styre. Desse skal, saman med dei to institutta, leggje til rette for ein endelig samanslåing pr. 01.07.06. På kap. 1141 er det oppretta ein 01-post, som skal dekkje utgiftene for den nye institusjonen i første halvår. Parallelt med dette arbeidet skal dei to institutta i første halvår 2006 halde fram med sine ordinære oppgåver.
Departementet vil kome nærmare tilbake til budsjettkonsekvensane av endringa i revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Se også omtale av sammenslåingen i Innst.S.nr.240 2004-2005, jf St.prp. nr. 65 (2004-2005)