Historikk
Statens Meieriskole ble opprettet i 1906. Inntil da hadde det vært arrangert kurs i melkestell av ulik varighet i samarbeid mellom staten og Selskapet Norges Vel. Selskapet Norges Vels hovedoppgave var å bidra til å bedre levekårene på landsbygda. Dette innebar blant annet å bidra til en overgang fra sjølberging til salgslandbruk. Man importerte lærere i melkestell og meieriarbeid fra Sveits. Disse ble sendt rundt i landet for å drive kurs og veiledning. Selskapet Norges Vel sto selv bak oppstarten av Norges første meieriskoler; den første allerede i 1866. Fra 1888 overtok staten driften av disse skolene, og i 1906 ble altså Statens Meieriskole opprettet. Denne skolen var i større grad rettet mot utdannelse av meieribestyrere. Den skulle gi ”praktiske og teoretiske kunnskaper der utfordres til et meieris rette drift og bestyrelse”. Den gav en teknisk-økonomisk bransjeutdanning, og utdannet generalister snarere enn fagspesialister. Dette var antakeligvis en bevisst politisk strategi som tok høyde for meierienes viktige samfunnsbetydning. Man ville unngå at bøndene havnet i samme situasjon som fiskerne hadde havnet i. De led under et økonomisk avhengighetsforhold til handelsmenn og nessekonger som presset ned prisene på fangsten. Strategien var vellykket og bestyrerkandidatene fra Statens Meieriskole ledet an utviklingen i retning av bondeeide andelsmeierier og et mer moderne produsentsamvirke i norsk landbruk.

I perioden 1906 til 1915 var Statens meieriskole lokalisert på Ås utenfor Oslo. Deretter flyttet den til Levanger hvor den holdt til frem til 1926. I den neste 50-års perioden var meieriskolen plassert i bydelen Buran i Trondheim. Frem til 1932 het den Statens meieriskole i Nidaros for menn og kvinner, men skiftet så navn til Statens meieriskole i Trondheim for menn og kvinner. I alle disse årene fungerte skolen som en fagskole; nesten utelukkende innrettet mot meieridrift. Skolens elever hadde derfor praksisplasser ved en rekke meierier både i trøndelagsregionen og landet for øvrig. Foruten skolen i Trondheim, fantes det i midt-Norge også en meieriskole for kvinner på Brekstad (Ørland meieriskole), samt en smørskole ved Ålesunds meieri. Disse tilbød lavere og mer praktisk rettede utdanninger. I 1967 flyttet Statens meieriskole inn i nye lokaler på Tunga i Trondheim. To år senere skiftet den navn til Statens Næringsmiddeltekniske skole (SNTS). Samtidig ble skolens fagplaner revidert/ modernisert i retning av å gi en mer generell næringsmiddelteknisk utdanning. I årene 1969 til 1974 hadde SNTS tre studielinjer; en for melk, en for kjøtt og fisk, og en for vegetabilier. Høsten 1973 tok denne linjedelingen slutt og man gikk tilbake til et felles teoretisk hovedkurs (2år), med påfølgende 2 årig praksis. Etter hvert ble dette endret til 3 års teori og 1 års praksis.

Fra 1.7.1987 fikk SNTS høgskolestatus og endret navn til Statens Næringsmiddeltekniske høgskole (SNTH). Skolen ble samtidig underlagt Det regionale høgskolestyret i Sør-Trøndelag. Sammen med 7 andre høgskoler ble SNTH fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fra 1.8.1994. Skolen ble videreført her under avdelingsbetegnelsen ”avdeling for mat og medisinsk teknologi”. Denne avdelingen omfatter dessuten retninger for bioingeniør- utdanning og radiografutdanning.

Kilde: Arkivportalen.no

Skolen ble 1. september 1914 flyttet frå Ås til Levanger

Fra 1. september 1926 ble skolen flyttet fra Levanger til Trondheim og fikk der lokaler i gården til daværende Trondhjem Melkeforsyning, senere A/L Trøndermeieriet.

Den 7. januar 1969 gjorde Stortinget vedtak om å skipa ein næringsmiddelteknisk skole der det fagområde som Statens meieriskole hittil hadde dekt skulle gå inn som ei eiga line for mjølk. Skolen er difor frå 1. juli 1969 gått over i den nye skolen, men likevel slik at dei som då var tatt opp som lærlingar ved meieriskolen skulle halda fram etter den gamle skoleplanen.

kilde: Jordbruket i Noreg 1914-1974 Aslak Lidtveit utgitt av Landbruksdepartementet s. 122
URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001043

Fra 1.7.1987 fikk SNTS høgskolestatus og endret navn til Statens næringsmiddeltekniske høgskole (SNTH).

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

Sammen med 7 andre høgskoler ble SNTH fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fra 1.8.1994. Skolen ble videreført her under avdelingsbetegnelsen ”avdeling for mat og medisinsk teknologi”. Denne avdelingen omfatter dessuten retninger for bioingeniør- utdanning og radiografutdanning.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren