Selskapet for Norges Vel ledet prøver og demonstrasjoner av redskap og maskiner fram til 1910. Men kravet om prøver i offentlig regi førte til opprettelsen av Maskinprøveanstalten ved Norges Landbrukshøgskole (NLH). Den var i virksomhet fra 1910 til 1945 og hadde til hensikt å gi norske fabrikanter og forhandlere, gårdbrukere og andre interesserte anledning til å få prøve landbruksmaskiner og redskaper. Maskinprøveanstalten hjalp også til i undervisningen i maskinlære ved Landbrukshøgskolen.

Norsk Landbruksteknisk Forening, som ble til etter initiativ fra Selskapet for Norges Vel, ble opprettet i 1934. Den drev god veiledningsvirksomhet om tekniske hjelpemidler i landbruket til ut i 1950-årene.

Sommeren 1945 tok Norsk Landbruksteknisk Forening og Selskapet for Norges Vel opp spørsmålet med å få i gang en utvidet landbruksteknisk forskning. Blant annet ble det foreslått å opprette et landbruksteknisk institutt. Landbrukshøgskolen oppfordret Landbruksdepartementet om å oppnevne et utvalg som skulle vurdere forslaget og utarbeide nærmere detaljer. Resultatet ble at saken ble sendt til Jordbrukets produksjons- og rasjonaliseringskomité av 1946. Komiteen skulle komme med forslag til retningslinjer for landets
jordbrukspolitikk og tiltak blant flere ”som sikret en effektiv utnytting av alle tekniske hjelpemidler og gjøre bruken av maskinutstyr praktisk mulig og lønnsom”. I Innstilling II fra 15. oktober 1946 foreslår komiteen at det blir etablert et Landbruksteknisk Institutt ved NLH, men som en budsjettmessig og adm. frittstående institusjon og med avdelinger for forskning og prøving.

Departementet sluttet stort sett til forslaget i St.prp.nr.1 for 1947. Landbruksnemnda (Budsjett-innst. S. nr. 135, 1947) og Stortinget hadde ingen særlige merknader.

Instituttet kom i gang fra 1. juli 1947 med professor i maskinlære ved NLH, Øyvind Haugen, som midlertidig styrer.

Allerede i 1947 startet en omfattende kursvirksomhet: 10 dagers kurs på flere landbruksskoler for praktikere i stell og bruk av traktor og maskiner og 2 mnd. kurs for maskinholdere på 7 landbruksskoler og på Yrkesskolen for skogsarbeide på Sønsterud. Senere ble det faste kurssteder på Sparbu, Vikeid, Voss og Stokke. Instituttet måtte nytte de gamle lokalene til Maskinprøveanstalten inntil det flyttet til nye lokaler: nytt hovedverksted i 1956,nye kontorer, prøvehaller, verksted og effektlaboratorium for prøveavdelingen i 1960. I 1963 var kontorfløy og demonstrasjonshall ferdig og hele instituttet ble samlet. Høgskolens Institutt formaskinlære, Institutt for hydroteknikk og Institutt for bygningstekniske fag fikk plass i samme bygg. Uten en betydelig støtte fra Kellogg Foundation, USA, ville byggearbeidet tatt mye lengre tid.

Landbruksmaskinistskolen
I 1947 satte instituttet i gang med kursvirksomhet i maskinteknikk i Verdal, men da det kom tilbud fra Sparbu kommune om å få overta A.T. (arbeidstjeneste) leiren i Sparbu til kurssted for Landbruksteknisk institutt, fant både instituttet og departementet dette for å være en god løsning. I oktober 1949 ble det laget kontrakt om leie av leiren i Sparbu for Landbruksmaskinistskolen. Opplæringskurset i maskinteknikk ble i 1951 flyttet fra Verdal til Hamrem i Sparbu. Fra 1. januar 1963 ble skolen i Sparbu løst fra Landbruksteknisk institutt og lagt direkte inn under Landbruksdepartementet. Skolen ble senere (1969) flyttet til Blæstad.

Instituttet fikk senere faste prøve- og opplæringssteder og maskinstasjoner både på Vestlandet og i Nord-Norge. Det eldste var Vikeid, Sortland i Nordland (1951). Kursstedet på Vikeid ble senere løst fra instituttet og etablert som Maskinførerskolen for landbruk på Vikeid.

For Vestlandet ble spørsmålet om egen avdeling først løst på den måten at instituttet i 1950 fikk på plass en avtale med Voss jordbruksskole om å holde på der med prøvevirksomhet og kursarbeid. Formålet var bl.a. å prøve traktorer og maskiner som passet i det brattlendte brukene på Vestlandet. Utover på 1950-tallet ble det arbeidet med å finne en mer passelig lokasjon for virksomheten og etter hvert ble kursvirksomheten lagt til Rykke gård i Voss i 1959, et svært brattlendt og tungdrevet bruk. Staten kjøpte ikke Rykke, men leide gården av Voss kommune med tanke på maskinprøvebruk for Vestlandet.

Kilder:
- Lidtveit, Aslak, "Jordbruket i Noreg 1914-1974 ", isbn = 8258300105. Landbruksdepartementet, 1979, s. 280-283
- Weseth, Gunnar: "Glimt fra mekaniseringen av vårt landbruk 1850-2000". Notat, 2007

• Landbruksmaskinskolen Hamrem, Sparbu

Då Landbruksteknisk institutt vart skipa i 1947 vart opplæring i maskinteknikk ei av dei første oppgaver instituttet tok opp. Alt same året kom det i gang stutte kurs i Verdal. I 1951 vart dei flytta til Hamrem i Sparbu og lagt til den gamle arbeidsteneste leiren som var bygt opp under krigen. Der heldt landbruksmaskinskolen som den då vart kalla til i brakker som med omsyn til bygningsstandard og andre tilhøve ikkje var skikka til skolebruk. Brakkene var stilt til rådvelde av Sparbu kommune som hadde overtatt brakkene.

• Norges landbrukshøgskole

Innlemmet i NLH; der som "Institutt for tekniske fag"