Arbeidet med å få en norsk skogforsøksstasjon kom opp allerede på tampen av 1800 tallet. I 1908 fikk skogforvalter Thv. Kiær i gang en privat forsøksstasjon i Løten, en stasjon som arbeidet i ti år. Vestlandets forstlige Forsøksstasjon kom i gang i 1916 og det var skogselskap som dreiv denne stasjonen.

I 1926 ble det gjort en arbeidsdeling mellom Vestlandet forstlige Forsøksstasjon og Det norske skogforsøksvesen. Alt forstlig forsøksarbeid i fylkene fra og med Rogaland til og med Møre og Romsdal skulle overtas av Vestlandet forstlige forsøksstasjon, og at forsøksarbeidet med fremmede treslag og provenienser i kyststrøkene fra Trøndelag og nordover skulle også høre inn under stasjonens arbeidsområde. Resten av landet skulle ligge under Det norske skogforsøksvesen.

Vestlandet forstlige Forsøksstasjon ble overtatt av staten 1.7.1949

Overtatt av staten 1.7.1949

• Saksnummer Stortinget sakid=(31337)

• Saksnummer Stortinget sakid=(31337)

Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging slås fra 1. juli 2006 sammen til Norsk institutt for skog og landskap som er et nytt nasjonalt institutt for kunnskap om skog og arealressurser. Norsk genressurssenter etableres samtidig som en ny enhet ved det nye frittstående instituttet under Landbruks- og matdepartementet.

Virksomheten organiseres med et sentralt plassert institutt på Ås og med regionkontor i

- Bergen, (tidligere Skogforsks institutt på Stend)
- Steinkjer (tidligere NIJOS regionkontor for Midt-Norge)
- Målselv (tidligere NIJOS regionkontor for Nord-Norge)

+
- Norsk genressurssenter (Ås; se www.genressurser.no)

----------------------------------------------------------------------

Bakgrunn (jf. St.prp.nr.1 2005-2006, LMD, s. 61):

Ny kunnskapsinstitusjon knytt til arealressursar; skog og landskap I St.prp. nr. 1 (2004-2005) blei det gjort greie for behovet for vidare arbeid kring spørsmålet om den framtidige organiseringa av kunnskaps- og informasjonsproduksjon knytt til arealressursane (skog, jord, utmark og landskap). I revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) blei det vist til ei særskild utgreiing som har anbefalt at NIJOS og Skogforsk bør slåast saman for å gi grunnlag for utvikling av ein ny kunnskapsinstitusjon med formål å medverke til berekraftig for valtning og næringsbruk av arealressursane.
Regjeringa meiner at NIJOS og Skogforsk bør slåast saman for å etablere ein ny statleg institusjon. Begge desse institutta er sterke nasjonale kompetansemiljø som arbeider tematisk med ressursane i natur- og kulturlandskapet, men frå ulik inngangsvinkel, høvesvis kart og geodata og skogforsking. Dei utfyller kvarandre såleis både når det gjeld kompetanse og arbeidsoppgåver. Institutta har stort samanfall i eksterne faglege samarbeidsrelasjonar og har fleire felles brukarar. Dei står overfor felles utfordringar knytt til auka konkurranse om oppdrag og finansiering og internasjonalisering av kunnskapsmarknaden. Politiske mål om berekraftig ressursforvaltning, vidareutvikling av dei positive miljøbidraga frå landbruksnæringa, strukturendringar i landbruket og ny næringsutvikling relatert til dei samla ressursane i landbruket, tilseier behov for større fagleg bredde i kunnskapsproduksjonen. Den samla kompetansen ved dei to institusjonane, både naturfagleg og teknologisk, representerer eit sterkt fundament for utvikling av ein ny og robust kunnskapsinstitusjon. Endra organisering kan skape synergiar, og ny verksemd kan bli utvikla ved å utnytte samanhengar mellom kartleggings- og overvakingsprogramma og forskinga. Den nye institusjonen vil vere eit strategisk verkemiddel for å gjennomføre både landbruks- og matpolitikken og miljøpolitikken på ein meir strategisk og effektiv måte.
Den nye institusjonen skal ha særskilde fullmakter, og blir nettobudsjettert. Frå 01.01.06 vil det bli tilsett direktør, og det blir oppretta eit styre. Desse skal, saman med dei to institutta, leggje til rette for ein endelig samanslåing pr. 01.07.06. På kap. 1141 er det oppretta ein 01-post, som skal dekkje utgiftene for den nye institusjonen i første halvår. Parallelt med dette arbeidet skal dei to institutta i første halvår 2006 halde fram med sine ordinære oppgåver.
Departementet vil kome nærmare tilbake til budsjettkonsekvensane av endringa i revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Se også omtale av sammenslåingen i Innst.S.nr.240 2004-2005