• Kongeriget Norges Hypotekbank
• Norges Småbruks- og Bustadsbank
• Lånekassen for jordbrukere og fiskere
• Driftskassen for jordbruket

Statens Landbruksbank ble opprettet ved lov av 5. februar 1965 ved en sammenslutning av tidligere: Kongeriket Norges Hypotekbank (oppr. ved lov av 18.9.1851), Norges Småbruk- og Bustadbank (oppr. ved lov 23.7.1915), Den Norske Arbeiderbrukbank og Boligbank (oppr. ved lov 9.6.1903), Lånekassen for jordbrukere og fiskere (oppr. ved lov 30.6.1932) og Driftskredittkassen for jordbruket (oppr. ved lov 17.7.1936 og 19.7.1946).

• Statens naturskadefond

Enheten" Statens naturskadefond" nedlegges. DVS. at enheten mister sin stilling som institusjon med direktoratsstatus. Sekretariatet er med verknad frå og med 1992 slått sammen med "Statens landbruksbank" (Jfr. St.prp.nr.1 1992/93 kap. 1148, s.180).

• Statens nærings- og distriktutviklingsfond

Endringen må ses i lys av sammenslåingen av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt til Statens landbruksforvaltning. I denne prosessen ble en del oppgaver også overført fra Statens landbruksbank til Statens Landbruksforvaltning (SLF). Resten av virksomheten i Statens landbruksbank ble avviklet og ressursene overført til SND fra 1.7.2000.

Med etableringen av Statens landbruksforvaltning og innlemmingen av Landbruksbanken i SND fra 1. juli 2000 ble det samtidig satt et foreløpig punktum for en omfattende og langvarig reformprosess i retning av større og færre enheter innen primærnæringsforvaltningen og primærnæringsfinansieringen i Norge. Denne prosessen hadde foregått i flere trinn, 1965, 1993, 1997 og 2000, slik at ti finansieringsorganer var blitt til ett.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 161
_________________________________________________________________________________________________

Statens landbruksbank var en statlig bank som lånte ut penger til investeringer i landbruket mot pant i fast eiendom. Banken var Landbruksdepartementets sentrale organ for iverksetting av arbeidet med næringsutvikling i landbruket og utviklingstiltak knyttet til kulturlandskap og miljø. Målsetningen var å øke sysselsettingen og styrke økonomien i næringen gjennom utvikling av en mer konkurransedyktig landbruksproduksjon og ny næringsvirksomhet.

Banken ga lån og stønad til ulike prosjekter og investeringsformål i landbruket og utviklet og formidlet kompetanse innenfor nærings- og bygdeutvikling. I tillegg kom forvaltningsoppgaver som klagebehandling (klager etter fylkesvise BU-forskrifter og klager på delingssaker etter jordloven).

Landbruksbanken hadde hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i Bergen, Trondheim og Tromsø. Også avdelingskontorene er eldre enn Landbruksbanken og skriver seg fra forløperne. Både hovedkontoret og avdelingskontorene var delt inn i to avdelinger: Nærings- og bygdeutviklingsavdelingen og Avdeling for økonomi og låneforvaltning. Lånesakene var geografisk fordelt, slik at hovedkontorene og de respektive avdelingene behandlet saker for hver sine områder.

Landbruksbanken hadde et hovedstyre og avdelingsstyrer. Banken ble ledet av en administrerende direktør i Oslo og avdelingsdirektører i Bergen, Trondheim og Tromsø. Den var også underlagt et råd som var oppnevnt av Stortinget. Det skulle oppnevnes tillitsmenn i kommunene etter forslag fra fylkeslandbruksstyret og fylkesskogrådet. De sto blant annet for taksering i forbindelse med låneopptak. Kommunenes jordstyre skulle komme med innstilling ved låneopptak. Fylkesskogrådet kunne også bli bedt om å være med på behandling av lånesøknader.

Banken administrerte de siste ti årene en god del fond og midler som tidligere ble administrert av Landbruksdepartementet, som Landbrukets utviklingsfond (LUF) og Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Banken hadde sekretariatsansvar for Fond for etterutdanning og økonomiske tiltak i landbruket (EDL-fondet) og Statens naturskadefond , men begge hadde egne styrer.

Kilde: Arkivportalen.no