Opprettet ved lov om landets kornforsyning av 22. Juni 1928, nr. 27.

Bakgrunn og noen historiske trekk:
- Kornforsyningen fram til 1915
- Det midlertidige kornmonopol 1917-1927
- Arbeidet for en varig kornordning
- Kornloven av 25. juni 1926
- Kornloven av 22. juni 1928

Den kornordningen man hadde fått etter loven fra 1926 var et kompromiss det få som var fornøyd med. De private korngrosisstene kom sterkt inn i bildet igjen, loven ga heller ikke fullgod støtte til norsk kornavl og det var heller ikke klare nok bestemmelser om kriselagring av korn.
Landbruksdepartementet tok saken opp igjen og alt i mai 1928 la departementet fram Ot.prp.nr.52 om en ny lov om landets kornforsyning. Det var da mye materiale å bygge på, bl.a. anbefalinger fra to kornkommisjoner (1915 og 1919).
Forslaget fra departementet gikk ut på at staten skulle ha enerett (monopol) til innførsel av hvete, rug, bygg, havre og malte produkter av disse. Lovutkastet hadde også med forslag om o omdanne Statens kornkontor til Statens Kornforretning. Utkastet tok også med rett for staten til å ekspropriere handelsmøllene.
I Landbruksnemnda (Innst.O XXVI, 1928) var det et flertall og et mindretall. Mindretallet frarådet ny lov, de mente loven fra 1926 var god nok.
Stortinget var enig med flertallet i Nemnda og vedtok lov av 22. juni 1928 om landets kornforsyning. Loven ble satt i kraft fra 1. juli 1929 og fra samme dato tok Statens Kornforretning fatt på arbeidet sitt.

Statens Kornforretning ble styrt av en direktør og et kornråd på 7 medlemmer valgt i Stortinget og ble organisert som en direkte statsbedrift underkastet Riksrevisjonens kontroll.

Kilde: Lidtveit, Aslak, "Jordbruket i Noreg 1914-1974 ", isbn = 8258300105. Landbruksdepartementet, 1979

Se også "Innstilling fra komitéen til behandling av Statens Kornforretnings organisasjon og virksomhet", avgitt 10. februar 1962. Publikasjonen finnes som trykt vedlegg til Ot.prp.nr.35, 1965-66.
Lenke: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1965-66&paid=4&wid=a&psid=DIVL1084&pgid=a_1091

• Kornkontoret

Kornkontoret 1929-1934 ble opprettet i Landbruksdepartementet da Provianteringskontoret ble nedlagt i 1929. Det fikk ansvaret for avviklingen av provianteringstiltak truffet under første verdenskrig, saker etter lov 22.6.1928 om landets kornforsyning og Møllefondet. Kontoret ble nedlagt i 1934 og saksområdet i hovedsak overført til Statens kornforretning.

Kilde: Arkivportalen
(https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000171000?ins=RA)

Da man fikk Lov om kraftfôrforsyningen av 23. februar 1951 ble det nye kraftfôrmonopolet lagt til Statens Kornforretning. Rådet ble utvidet til et korn- og kraftfôrråd på 11 medlemmer. Av disse ble 6 valgt i Stortinget og 5 av Kongen.

Loven slo fast at Staten har enerett​ (monopol) til innførsel av kraftfôr og til kjøp fra innenlandsk tilvirker av den mengde kraftfôr som skal nyttes i landet. Statens enerett omfatter også kraftfôr av norskavlet korn som selges fra mølle.​ Kraftfôr som eneretten omfatter, må ikke av tilvirker selges eller på annen måte avhendes til innenlandsk forbruk til andre enn kraftfôrmonopolet.

Spørsmålet om å omdanne Kornforretningen fra et administrasjonsorgan for staten til en selvstendig statsforretning var ofte oppe i debatter og drøftinger. I 1959 ble det satt ned en komité med fylkesmann Mons Lid som formann som skulle vurdere organisasjon og virksomheten i Statens Kornforretning.

Innstillingen ble sendt til departementet i 1962 og gikk i korte trekk ut på at Kornforretningen skulle omdannes slik at den fikk større fullmakter til å avgjøre flere saker på egen hånd. Aksjeselskapsformen ble drøftet, men vraket. Komitéen foreslå at Kornforretningen skulle ledes av et styre og en administrerende direktør under tilsyn av et råd.

De som uttalte seg om forslaget, og departementet var stort sett enig i forslaget. Med Ot.prp.nr.35, 1965-66 ble det så lagt fram forslag om de nødvendige endringer i lov av 22. juni 1928 om kornforsyningen.

Landbruksnemnda og Stortinget hadde bare mindre merknader. Etter lovendringen i 1967 ble Statens Kornforretning ledet av en direktør og et styre på 7 medlemmer der direktøren er det ene medlem og 6 andre oppnevnt av Kongen. Det er styret som forvalter forretningen i samsvar med kornloven og vedtak som Stortinget, Kongen eller departementet fasetter.

Kilde: Lidtveit, Aslak, "Jordbruket i Noreg 1914-1974 ", isbn = 8258300105. Landbruksdepartementet, 1979

Se også: Ot.prp.nr.35, 1965-66 Om lov om endringer i lov av 22. juni 1928 om landets kornforsyning
(https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1965-66&paid=4&wid=a&psid=DIVL1084&pgid=a_1075)

• Saksnummer Stortinget sakid=(3660)

• Statkorn Holding AS

Den nye GATT/WTO-avtalens ikrafttredelse 1. juli 1995 medførte at markedsordningen for korn ble endret med virkning fra samme dato. Ut fra avtalens krav om et skille mellom konkurransedelen og forvaltningsdelen, ble forretningsvirksomheten skilt ut fra forvaltningsbedriften Statens Kornforretning i et eget aksjeselskap, Statkorn Holding AS, 1. juli 1995, mens Satatens Kornforretning beholdt sin tilknytningsform. Ved utgangen av 1996 var det 582 ansatte i konsernet.

• Statens landbruksforvaltning

I samband med behandlinga av St.prp. nr. 1 (1998-99) og Innst. S. nr. 89 (1998-99) vedtok Stortinget at Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og delar av Statens landbruksbank skulle samordnast til ei verksemd. Det nye forvaltningsorganet, Statens landbruksforvaltning (SLF), er underlagt Landbruksdepartementet og blei oppretta med verknad frå 1.7.2000, jf. St.prp. nr. 82 (1999-2000).
____________________________

Med etableringen av Statens landbruksforvaltning og innlemmingen av Landbruksbanken i SND fra 1. juli 2000 ble det samtidig satt et foreløpig punktum for en omfattende og langvarig reformprosess i retning av større og færre enheter innen primærnæringsforvaltningen og primærnæringsfinansieringen i Norge. Denne prosessen hadde foregått i flere trinn, 1965, 1993, 1997 og 2000, slik at ti finansieringsorganer var blitt til ett.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 161