• Statens landbruksbank
• Statens Kornforretning
• Omsetningsrådet
• Norsk kjøttsamvirke - Fraktkontoret for slakt
• Markedskontoret for poteter
• Landbrukets priscentral

Bakgrunn:
Da Kjell Magne Bondevik fra Kristelig folkeparti etter valget høsten 1997 dannet sin sentrumsregjering med Venstre og Senterpartiet, ble det innledningen til en desentraliseringsprosess som i løpet av noen år kom til å prege både landbruksdepartementets organisasjon og størrelse. Med henvisning til de tre partienes Voksenåsen-erklæring besluttet regjeringen i april 1998 at Landbruksdepartementet skulle utrede "en samordning av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidlene" som det het (jf. St.prp.nr.1, Tillegg nr. 6 (1998-99): 10). De landbrukspolitiske virkemidlene det her dreide seg om, var:
- Statens Kornforretning (opprettet 1928) ,
- Omsetningsrådet (opprettet 1936),
- Statens landbruksbank (opprettet 1965)
- Markedskontoret for poteter (MKP) og
- Fraktkontoret for slakt (FKS).

Omsetningsrådet
Opprettet i 1936; jf «Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror» av 10. juli 1936. Formålet med loven er gjennom samvirke å fremma omsetningen av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær. For å fremme formålet etablerer loven et omsetningsråd med elleve medlemmer og varamedlemmer. Landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres. Omsetningsrådet er et offentlig organ med frittstående stilling.

Markedskontoret for poteter (MKP)
Gjennom St.meld.nr. 27 (1980-81) «Om produksjon og omsetning av poteter» hadde Stortinget hadde gitt sin tilslutning til å etablere en ny markedsordning for poteter. Som en oppfølging av dette vedtok avtalepartene å iverksette de nødvendige økonomiske virkemidler fra 1982 og å opprette et Markedskontor for poteter og et Markedsutvalg fra høsten 1981. Med dette var en ny markedsordningen blitt etablert av avtalepartene. Omsetning av poteter foregikk hovedsakelig innenfor Markedsordningen for poteter og var styrt av Markedsutvalget for poteter etter retningslinjer fra Landbruksdepartementet. Markedskontoret for poteter var Markedsutvalget for poteter sitt sekretariat. Ordningen startet opp 1. juli 1982. Markedskontoret for poteter var tillagt ansvaret for gjennomføringen av de bestemmelser som var fastsatt i en rekke forskrifter for kontroll, kvalitetsbedømmelse, sortering, pakking og merking, godkjenning av grossister m.m. av norske matpoteter. Landbruksdepartementet kunne gi utfyllende bestemmelser om gjennomføring. Markedskontoret for poteter ble opprettet høsten 1981, og Trygve Kaldahl ble ansatt som daglig leder.

Fraktkontoret for slakt (FKS)
Fraktkontoret var i drift fra 1945 med varierende oppgaver. Det var et organ under Norsk Kjøttsamvirke, og ikke et statlig organ. Men kontoret administrerte på vegne av Landbruksdepartementet en rekke tilskudds- og avgiftsordninger i forbindelse med slakterienes omsetning av kjøtt og ull. Landbruksdepartement (LD) hadde direkte faglig instruksjonsmyndighet ovenfor tilskuddsforvaltningen, som var delegert FKS fra LD. Alle tilskuddsordningene er forskriftsfestet. FKS skulle også bistå LD med utarbeidelse av nye forskrifter for ordningene og til utredningsarbeid innen saksområdet. I 1998 hadde Fraktkontoret for slakt sju tilsatte (jf. St.prp.nr.1, Tillegg nr. 6 (1998-99): 13).

Virksomheten til Landbrukets priscentral (opprettet 21. november 1918 av Norsk Landmannsforbund, det senere Norges Bondelag), ble også fra 2000 videreført i Statens Landbruksforvaltning.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 160, 494

Se også Arkivportalen:
- S-3U-13425 - Fraktnemnda for slakt
- S-4F-14068 - Landbrukets priscentral
- S-4F-13823 - Fraktkontoret for slakt

____________________________________________________

St.prp.nr.1.2000-2001 omtaler endringen slik:
I samband med behandlinga av St.prp. nr. 1 (1998-99) og Innst. S. nr. 89 (1998-99) vedtok Stortinget at Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og delar av Statens landbruksbank skulle samordnast til ei verksemd.

Det nye forvaltningsorganet, Statens landbruksforvaltning (SLF), er underlagt Landbruksdepartementet og blei oppretta med verknad frå 1.7.2000, jf. St.prp. nr. 82 (1999-2000).
Stortinget vedtok å avvikle Statens landbruksbank og overføre hovuddelen av verksemda til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Dei delane av Statens landbruksbank som inngår i SLF er m.a. sekretariatsoppgåver for Statens naturskadeordning og ankenemnda for ordninga, sekretariatsoppgåver for Fondet for etterutdanning og driftsøkonomiske tiltak i landbruket (EDL-fondet) og klagebehandling i delings- og omdisponeringssaker etter jordloven.
For å kunne gjennomføre samordninga og avviklinga av Statens landbruksbank er det gjort endringar i fleire lovar, jf. Ot.prp. nr. 11 og 12 (1999-2000) og Stortingets behandling av desse. Særleg viktig er opphevinga av kornforsyningslova som er erstatta av lov om kornforvaltning, samt endringar i omsetningslova som m.a. førte til at Omsetningsrådets sekretariat blei avvikla som eiga verksemd. Samtidig overtok staten sekretariatsansvaret for rådet. Departementet har lagt denne funksjonen til SLF. Utgifter med å førebu og følgje opp sakene for Omsetningsrådet vil bli belasta omsetningsavgifta.
Det blir lagt til grunn at Omsetningsrådet som partssammansatt organ fortsett vil ha dei fullmakter som framgår av omsetningslova. Innanfor dei områda kor Omsetningsrådet har fullmakt, vil SLF utføre nødvendige sekretariatsoppgåver. På desse områdene vil rådet ha fagleg styringsrett overfor SLF og SLF vil måtte opptre med tilstrekkeleg fagleg sjølvstende i forhold til departementet.
Formålet med samordninga er å effektivisere den statlege styringa av verkemidla i landbrukspolitikken, sikre ein kundevenleg organisasjon og medverke til ein meir rasjonell og effektiv ressursbruk. SLF skal vere eit utøvande forvaltningsorgan for dei sentrale landbrukspolitiske verkemidla og eit støtte- og utgreiingsorgan for departementet.
Kilde: St.prp.nr.1.2000-2001

____________________________________________________

Med etableringen av Statens landbruksforvaltning og innlemmingen av Landbruksbanken i SND fra 1. juli 2000 ble det samtidig satt et foreløpig punktum for en omfattende og langvarig reformprosess i retning av større og færre enheter innen primærnæringsforvaltningen og primærnæringsfinansieringen i Norge. Denne prosessen hadde foregått i flere trinn, 1965, 1993, 1997 og 2000, slik at ti finansieringsorganer var blitt til ett.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 161

• Landbruksdirektoratet

Statens reindriftsforvaltning, SRF slås sammen med Statens landbruksforvaltning, SLF til Landbruksdirektoratet fra 1. juli 2014. SRFs kontor i Alta blir fra det samme tidspunkt en reindriftsavdeling i det nye direktoratet og beholder alle oppgaver som lå til SRF og vil også styrkes med andre oppgaver som kommer fra SLF.

Se også: Endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene)
Prop. 89 L (2012-2013), Innst. 307 L (2012-2013), Lovvedtak 65 (2012-2013)