Arbeidsfelt og organisasjon
Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri ble opprettet ved kgl.res. 9.9.1902 med virkning fra 1.1.1903. Departementet, som i det følgende blir kalt Handels- og industridepartementet, ble til etter reorganisering av Indredepartementet og påfølgende navnebytte.

Bakgrunnen for opprettelsen var behovet foren tilfredsstillende næringsadministrasjon. En økende mengde sosiale saker skulle dessuten forvaltes. Ved omorganiseringen ble en del av Indredepartementets saksfelt skilt ut og lagt til andre instanser. Justisdepartementet overtok ansvaret for spørsmål vedrørende den lokale forvaltning, kommunalsakene, den sivile overøvrighet, rikets sivile inndeling og grenser m.m., og Landbruksdepartementet fikk saker vedrørende samiske spørsmål.

Hovedtyngden av Handels- og industridepartementets saksfelt ble videreført fra Indredepartementet. Den aller første tiden omfattet arbeidsområdet utenrikssaker, industrisaker og sosiale saker. Industrisakene omfattet også håndverks- og bergverkssaker. Ved opprettelsen hadde departementet to avdelinger med to kontorer hver. Industri- og sosialsaker ble behandlet henholdsvis i Industrikontoret og Sosialkontoret, som begge lå i Avdelingen for industri og sosiale saker. Utenrikssakene var fordelt på 1. og 2. utenrikskontor i Avdelingen for utenrikske saker. Sjøfartsadministrative saksfelter tillå også denne avdelingen. Kort etter ble sjøfartsadministrasjonen utvidet med Sjøfartsavdelingen/Sjøfartskontoret, som ble opprettet i henhold til lov 9.6.1903 om statskontroll med skips sjødyktighet.

Arbeidsfeltet var lite ensartet og ble endret flere ganger. Saksfelter fra andre departementer og offentlige instanser samt nyopprettede saksfelter ble lagt til departementets ansvarsområde. Deler av departementets egne saksområder ble avgitt til andre departementer og forvaltningsinstanser. Arbeidsoppgaver vandret dessuten innen departementet. Endringer i arbeidsområder medførte ofte også organisatoriske nyordninger.

I løpet av 1903-1947 hadde Handels- og industridepartementet i kortere eller lengre perioder følgende arbeidsområder: utenrikssaker, handel, industri, håndverk, bergverk, sosiale saker, sjøfart, fiske, fangst, havne-, fyr- og losvesen, post- og telegrafvesen, vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Utenrikssakene fikk kort tid i departementet. I 1905 fikk landet et eget Utenriksdepartement, og Utenriksavdelingen med underliggende kontorer ble overført dit ved Den norske regjerings resolusjon 7.6. s.å. Utenriksrelaterte sjøfartssaker fulgte med, men ble snart tilbakeført til Sjøfartsavdelingen, som fikk to kontorer. Handels- og industridepartementet besto etter dette av Avdelingen for industri og sosiale saker og Sjøfartsavdelingen.

Sosialt reformarbeid sto sentralt i årene omkring århundreskiftet, og et økende antall sosiale saker krevde administrative løsninger. En større reorganisering i 1913 ga Handels- og industridepartementet en sterk sosial profil, og navnetble endret til Departementet for sosiale saker, handel, industri og fiskeri. Sosialt relaterte arbeidsområder ble overført fra Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet og Landbruksdepartementet. Sosialstatistiske arbeider kom fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig ble sjøfartssakene, med unntak for en del saker av sosial natur, avgitt til Utenriksdepartementet. Departementet fikk nå tre avdelinger med to kontorer hver, Alminnelig avdeling med Sosialkontoret og Industrikontoret, Sosialavdelingen med Lovkontoret og Kontoret for sosialstatistikk, og Medisinalavdelingen med 1. og 2. medisinalkontor.

Utbyggingen av departementets sosialadministrative enheter lot seg vanskelig forene med næringsinteressene. Ved kgl.res. 8.9.1916 ble det derfor opprettet et nytt Handelsdepartement fra 1.10. s.å. med navnet Departementet for handel, sjøfart, industri og fiskeri. Samtidig ble Sosialdepartementet opprettet. Næringsadministrasjonene ble overført fra det tidligere departementet; saksområdene ble fordelt på Industrikontoret og det nye Handelskontoret. Sjøfartsavdelingen med to kontorer kom fra Utenriksdepartementet, mens Poststyret, som omfattet postvesen, statsstøttet dampskipsfart og telegrafvesen og hadde seks kontorer, ble avgitt av Arbeidsdepartementet. Videre fikk det nye departementet overført Kongsberg Sølvverk fra Finansdepartementet og enkelte revisjonssaker fra Justisdepartementet. Departementet ble organisert med tre faste avdelinger, Avdelingen for handel, industri og fiskeri, Sjøfartsavdelingen og Poststyret. Saker vedrørende saltvannsfiskeriene, som tidligere ble behandlet i Industrikontoret, ble lagt direkte under ekspedisjonssjefen i Avdelingen for handel, industri og fiskeri. Denne avdelingen ble i 1920 utvidet med Fiskerikontoret, og saltvannsfiskerisaker ble da overført dit. I 1919 hadde departementet overtatt den midlertidige Fiskeavdelingen med to kontorer, Spesialkontoret og Utførselskontoret, fra Provianteringsdepartementet. Fra 1920 hadde avdelingen bare ett kontor.

Avdelingsstruktur og -navn ble endret på nytt i 1926, slik at departementet besto av Alminnelig avdeling, Kommunikasjonsavdelingen og Fiskeavdelingen. Sjøfartsavdelingen ble nedlagt og kontorene underlagt Alminnelig avdeling. Sjøfartsdirektoratet ble ved departementsvedtak innlemmet i departementet og lagt til Alminnelig avdeling sammen med den øvrige sjøfartsadministrasjon og fikk navnet Sjøfartskontoret. Fiskeavdelingen ble nedlagt i 1927, og departementet hadde igjen to avdelinger. Denne ordningen varte til 1936, da departementet ble utvidet med Fiskeriavdelingen med tre underliggende kontorer.

I løpet av 1940-1945 ble det etter vedtak fra okkupasjonsstyret foretatt en rekke endringer i statsadministrasjonen. I oktober 1940 ble det bl.a. opprettet et Sjøfartsdepartement som fikk overført Handels- og industridepartementets fire sjøadministrative kontorer. Post- og telegrafadministrasjonen ble i 1941 flyttet tilbake til Arbeidsdepartementet, som i sin tid hadde avgitt arbeidsområdet. Det vises til fremstillingen om post- og televesenet under Samferdselsdepartementet. Handels- og industridepartementet ble utvidet med et nyetablert kontor, Konsesjonskontoret, og fikk tilført to handelspolitiske kontorer og Opplysningskontoret fornæringsveiene fra Utenriksdepartementet. Videre ble Direktoratet for utenrikshandel med tre kontorer overført fra Forsyningsdepartementet. Handels- og industridepartementet hadde etter dette ansvaret for handel, industri og fiskeri og ble organisert med to avdelinger, Handels- og industriavdelingen og Fiskeriavdelingen. I mars 1943 ble hele departemeentet slått sammen med Forsyningsdepartementet til Næringsdepartementet.

Etter frigjøringen våren 1945 fikk departementet med mindre endringer tilbake sin førkrigsorganisasjon, men nye omstruktureringer og saksfeltendringer fulgte i tiden fram til 1947. Skipsfartsdepartementet, som eksilregjeringen i London hadde opprettet i september 1942, ble nedlagt i november 1945, og arbeidsområdet gikk til Skipsfartsavdelingen i Handels- og industridepartementet. Skipsfartsdirektoratet gikk også dit. Sjøfartsavdelingen ble dessuten utvidet med ett kontor, Kontoret for havne-, fyr- og losvesen. Dette kontoret var opprinnelig etablert i Sjøfartsdepartementet i 1940.

Fra 1.1.1946 ble det opprettet et Industridirektorat med fire kontorer i departementet. Bergverks- og håndverkssaker, som tidligere var blitt behandlet i Industrikontoret, ble lagt til Bergverkskontoret og Håndverkskontoret. Arbeidsdepartementets avdeling for vassdrags- og elektrisitetsvesen ble våren 1946 overført til Handels- og industridepartementet, mens sistnevnte departements Fiskeriavdeling med unntak for Fangstkontoret gikk til det nyopprettede Fiskeridepartementet. Handels- og industridepartementet besto ved årsskiftet 1946/1947 av fire avdelinger og et direktorat: Alminnelig avdeling, Sjøfartsavdelingen, Skipsfartsavdelingen, Avdelingen for vassdrags- og elektrisitetsvesen og Industridirektoratet.

Ved kgl.res. 5.12.1947 ble det opprettet et nytt departement, Handelsdepartementet, som overtok de handelsadministrative saksfeltene. Handels- og industridepartementet skiftet navn til Industri-, håndverks- og skipsfartsdepartementet og beholdt industri-, håndverks- og sjøfartssakene. Handels- og industridepartementet opphørte dermed fra utgangen av 1947.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no

• Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementet ble opprettet ved stortingsvedtak 15.5.1946 og etablert fra 1.7. samme år og var fra 1946/47 foreslått organisert midlertidig med 2 avdelinger.. Saksområdene som ble tillagt det nye departementet, var ikke nye. Den største delen kom fra det daværende Departement for handel, sjøfart, industri, håndverk og fiskeri (Handels- og industridepartementet) som hadde hatt ansvaret for de saksområdene som gjaldt fiske og fangst. Handels- og industridepartementet beholdt i 1946 ansvaret for havne-, fyr- og lossakene, men også dette saksområdet ble Fiskeridepartementets ansvar fra 1952. Det kom da fra Industridepartementet.

Ved kgl.res. 5.12.1947 ble det opprettet et nytt departement; Handelsdepartementet, som overtok de handelsadministrative saksfeltene (handel, nasjonalbudsjett, valuta- og eksport-/importregulering - i 1955 også skipsfartssakene). Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri skiftet med dette navn til Industri-, håndverks- og skipsfartsdepartementet (Industridepartementet) og beholdt industri-, håndverks- og sjøfartssakene samt vassdrags- og elektrisitetsvesen. Departementet ble organisert i 4 avdelinger og 1 direktorat: 1. Den alminnelige avdeling. 2. Industridirektoratet 3. Sjøfartsavdelingen 4. Skipsfartsavdelingen 5. Avdeling for vassdrags- og elektrisitetsvesen

Ved Kronprinsregentens resolusjon av 22.09. 1955 blir departementet omorganisert. Det endrer navn til Departementet for industri og hånverk og består av 2 avdelinger og 1 direktorat, dessuten av 1 frittstående kontor (Kontoret for generelle økonomiske og industrielle saker). Skipsfarts- og Sjøfartsavdelingen blir i forbindelse med omorganiseringen overført til Handelsdepartementet fra 1.10. 1955.

• Olje- og energidepartementet

Departementet endrer navn fra Departementet for industri- og håndverk til Industridepartementet i forbindelse med at Vassdrags- og elektrisitetsavdelingen samt sentrale arbeidsoppgaver under Olje- og bergverksavdelingen skilles ut og overføres til det nye Olje- og energidepartementet.

• Saksnummer Stortinget sakid=(6935)

Industridepartementet omorganiseres og endrer navn til Næringsdepartementet. Om utvidelsen; se Endring av departementsstrukturen. Utvidelse av Industridepartementet til Næringsdepartementet, St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 12, Budsjett-innst. S. nr. 2. Tillegg nr. 3 for 1987-88

• Nærings- og energidepartementet