Bergverkskontoret
Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.
- Enhet
- Endringshistorie
- Forvaltningshierarki
- Enhetsregisteret hierarki
- Relasjoner
- Litteratur
- Årsmeldinger
- Tildelingsbrev
- Lovdata
- Utvalg
- Lenker
- Instrukser
- Organisjonsprinsipp
- Regnskapsprinsipper
Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.
01.01.1947* Nyinnskrevet
Saksfelt pr. 1963:
Bergverkskontoret. Hit hører: Bergverkslovgivningen, bergvesenet, kalkstenskonsesjoner, kvartskonsesjoner, statens bergverk og mineralforekomster. Videre In midlert. stitusjonsgruppen Norges geologiske undersøkelse, Geofysisk malmleting og Statens råstofflaboratorium. Bransjerådet for bergverkene. Alle saker vedkommende Svalbard såsom budsjett, bergverkslovgivning, bergverksdrift og administrasjon av statens grunn der (unntatt sysselmannen), verks- og konsesjonslovgivningen for Jan Mayen. Norsk polarinstitutt. Foredling av Svalbardkull. Kautokeino Kobberfelter. Kongsberg Sølvverk under avvikling.
Kilde: Norges statskalender, 1963
Oljesakene sorterte fram til 1966 under Bergverkskontoret. Da ble det opprettet et midlertidig Oljekontor i Industridepartementet.
_____________________________________________________
Historikk:
Bergvesenet er et av landets eldste sentrale forvaltningsorgan og ble etablert i 1540 med myndighet til bergverkslovgivningen. I 1654 ble det opprettet et bergamt for hele kongeriket Norge og i 1680 ble det nordenfjeldske bergamtet opprettet i Trondheim. Landet var da delt inn i to bergamt, sønnenfjelske og nordenfjelske.
Bergverkssakene hørte først inn under et tysk renteskriverkontor i Rentekammeret¤ (Oldenburg og Delmenhorst renteskriverkontor). I 1708 ble saksområdet overført til et nyopprettet norsk bergverkskontor. Fra 1720 hadde dette kontoret også de nordafjeldske tollsakene (Det norske bergverks (mynts) og nordafjeldske tollkontor 1720-1958), og fra 1758 likedan saltverkssakene (Det norske berg- og saltverks og nordafjeldske tollkontor 1758-60). Da Generaltollkammeret ble opprettet i 1760, ble tollsakene utskilt fra Rentekammeret. Kontoret ble da hetende Norske berg- og saltverkskontor. I tiden 1771-73 sorterte bergverkssakene under Norske kammers 3. byrå. 1773-91 var de underlagt en egen institusjon, Bergverksdirektoriet, som hadde forestillingsrett. I 1791 gikk saksområdet tilbake til Rentekammeret (Berg- og saltverkskontoret 1791-1814).
Under Bergverkskontoret hørte bergverkssaker i alminnelighet, Kongsberg Sølvverk, Vallø Saltverk og Modum kobolt- og blåfargeverk.
Fra 1.1.1946 ble det opprettet et Industridirektorat med fire kontorer i Handels- og industridepartementet. Bergverks- og håndverkssaker, som tidligere var blitt behandlet i Industrikontoret, ble lagt til Bergverkskontoret og Håndverkskontoret. Industrikontoret ble i sin tid etablert i 1903 etter utskilling av saksfelt og navneendring av 2. innenrikskontor i Indredepartementet. I 1916 ble bergsakene overført fra Sosialkontoret.
¤ Rentekammerets virkeområde omfattet i utgangspunktet statens økonomiske og materielle anliggender i videste forstand. Rentekammeret og Danske Kanselli var etter 1660 de to store sentrale forvaltningsorganene innenfor den sivile forvaltning. Saksfordelingen mellom Kanselliet og Rentekammeret ble fastsatt ved forordning 19.1.1661, patent 10.3.1700 og plakat 20.2.1717. Etter hvert som statsadministrasjonen ble utbygd og spesialisert, ble ulike saksområder utskilt fra Rentekammeret og lagt til andre organer.
Kilder:
- Stoa, Nils Johan. ''Arkivmateriale fra dansk-norske sivile sentralinstitusjoner før 1814''. Utg. Arkivarforeningen. xx#. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091408182}}.
- Knut Johannesen, Ole Kolsrud og Dag Mangset: ''Håndbok for Riksarkivet''. Utg. Ad Notam Gyldendal. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007100904015}}.
- Arkivportalen.no - https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-08000000863327?ins=SAT
01.07.1972* Horisontal flytting
11.01.1978 Endring av overordnet
01.10.1988* Nedlagt
Ved kongelig resolusjon i 1985 ble det bestemt at Bergvesenet skulle omorganiseres. De fem eksisterende bergdistrikter ble slått sammen til ett kontor. Omorganiseringen ble i realiteten gjennomført trinnvis, og fra 1994 var det siste av bergdistriktene avviklet, og etaten var blitt samlet i Trondheim. Bakgrunnen for omorganiseringen var et økende behov for styrking av bemanningen ved de enkelte bergmesterkontor grunnet nytt lovverk og den offentlige forvaltning generelt stilte større krav til tverrfaglig saksbehandling innenfor etatens saksområder.
Samtidig med omorganiseringen av Bergvesenet, ble det gjennomført en omlegging i sentraladministrasjonen ved at Bergverkskontoret i Industridepartementet gradvis ble bygget ned og til slutt avviklet i oktober 1988.
Kilde: Arkivportalen.no
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-08000000863327?ins=SAT
Merk
* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.