Historikk

De tekniske kontorene hadde alle sekretariatsfunksjon for bransjeråd. I årene 1947/1948 ble det oppnevnt ti bransjeråd innen industrien. Fram til 1967 var det opprettet i alt 17 råd. Rådene kom først og fremst innen den typen industri som regjeringen prioriterte høyest, eksport- og produksjonsmiddelindustrien. Fram til 1953 hadde bransjerådene sine oppgaver i tilknytning til den direkte reguleringspolitikken. De behandlet søknader om byggeløyve, materialtildeling, valuta- og eksport-/importlisenser. Da mengdereguleringene ble opphevet fra årsskiftet 1952/1953, falt mye av grunnlaget for rådenes arbeid bort. De kom til å konsentrere seg om produktivitetsspørsmål i bransjen og fungerte som en slags permanente utrednings-/fagkomiteer og kontaktorganer for departementet.

Kontoret for verkstedindustri skulle ta seg av jern- og metallindustri og bransjeråd for motor-, elektroteknisk-, skipsbyggings- og støperiindustri.

Kilde: Arkivportalen.no
____________________

Saksfelt pr. 1963:

Kontoret for verkstedindustri. Hit hører: Saker ang. verkstedindustri (Produksjonsstatistikkens grupper nr. 35, 36, 37 og 38), stål- og valseverk og støperier under gr. 34, samt en del av gr. 39 Diverse industri. Under kontoret hører videre: Bransjerådet for motor industrien, Bransjerådet for skipsbygningsindustrien, Bransjerådet for elektroteknisk industri, Bransjerådet for støperiindustrien. Bransjerådet for små skips- og båtbyggerier.

Kilde: Norges statskalender, 1963