Arbeidsfelt og organisasjon
Departementsordningen fastlagt ved kgl. kunngjøring 17.11.1818 la følgende saker under Departementet for Kirke og undervisningsvesenet:

«Alt hvad angaar Kirkevæsenet og Præsteskabet, Universitetet, Seminarier, Skoler, Musæer, Bibliotheker, lærde Selskaber, Kunstacademier m.v., Medicinalvæsenet, milde Stiftelser, Fattigforsørgelsen og de Geistligheden og offentlige Indretninger beneficerede Jordegods».

Ordningen ble iverksatt fra 1.1.1819, og her setter vi også et skille i arkivet, jf. det tidligere 1. departement 1815-1818.

Medisinalvesenets byrå ble overflyttet fra det tidligere 3. departement (Politidepartementet) og sakene angående det benefiserte gods kom fra 4. departement (for det indre). To ekspansive arbeidsfelter ble altså tilført det nye Kirkedepartementet, som i 1819 bare hadde to kontorer med i alt seks personer utenom statsråden.

Revisjonen av universitetsregnskaper ble ved kgl.res. 6.5.1823 overført til det nyopprettede Revisjonsdepartementet. Departementet fikk imidlertid et eget Revisjonskontor for offentlige stiftelser fra 1824, og fra samme år ble det skilt ut et eget sekretariat for det benefiserte gods B, bestyrt av en fullmektig og med egen byråsjef fra 1829. Det var loven av 20.8.1821 om salget av det benefiserte gods som fremtvang denne arbeidsdelingen. Sekretariatet A, som hittil hadde vært direkte styrt av ekspedisjonssekretæren, fikk byråsjef fra 1834. I 1839 ble det videre skilt ut et bokholderkontor for det benefiserte gods B2. Regnskapsholdet og revisjonen vedkommende Opplysningsvesenets fond krevde stadig større innsats. Om kontordannelser og saksområder mer i detalj henvises til omtalen under avsnittene for de forskjellige kontorer.

En ny saksfordeling mellom departementene ble innført ved kgl.res. 16.7.1845 og gitt virkning fra 1.1.1846. Herved ble det nye Indredepartementet opprettet. Ved denne omregulering ble Medisinalbyrået M overført til Indredepartementet, men Kirkedepartementet fikk til gjengjeld Riksarkivets kontor R fra Finansdepartementet. Enkekasser, livrenteselskaper m.v. ble også overført fra Finansdepartementet. Disse sakene ble behandlet i kontor D i Kirkedepartementet, men kom over i det nye Fattigkontoret F fra 1867. Livrenteselskapene og lignende forsørgelsesinnretninger ble imidlertid tilbakeført til Finansdepartementet fra 1902, og Den norske enkekasse likeledes i 1909. Ellers ble hele Kontoret for fattigvesenet og offentlige stiftelser overført til Sosialdepartementet i 1916. Det samme gjaldt det gamle Revisjonskontoret for offentlige stiftelser C i 1957.

Riksarkivets kontor ble utskilt som en mer frittstående institusjon i 1875. Til gjengjeld fikk departementet tilført saker angående de tekniske skoler og Den europeiske gradmåling fra Indredepartementet i 1878. I 1885 gikk disse sakene over til Arbeidsdepartementet, men kom tilbake til Kirkedepartementet i 1897. Ellers var departementets arbeidsområde temmelig stabilt over lengre perioder. Unntak må gjøres for okkupasjonstiden 1940-1945, da vi fikk opprettet et eget Kultur og folkeopplysningsdepartement, og ellers hadde det legale Kirkedepartementet i London. Etter frigjøringen ble departementet gjenopprettet slik det hadde vært før okkupasjonen. I 1950 årene kom en begynnende sentralisering av de ulike skoleslag under departementets bestyrelse. Handelsskolene ble overført hit i 1952, og Husstellkontoret med husmorskolene i 1959.

Det var ca. 30 kontordannelser i Kirke og undervisningsdepartementet fram til 1960. De fleste av nydannelsene var utskilling av saksområder fra de eldre kontorene. Enkelte av kontorene hadde en kortvarig eksistens, og noen få ble i sin helhet overført til et annet departement. Mot slutten av perioden ser vi også at Kirkedepartementet mottar kontorer fra et annet departement, og at det inkorporerer direktorater for bibliotektilsynet og spesialundervisningen.

I 1819 var det naturlig nok ingen avdelinger i departementet, som bare besto av Sekretariatet A og Medisinalbyrået M. Ekspedisjonssekretæren var øverste faste embetsmann, og han bestyrte direkte Sekretariatet fram til 1834. I 1840 årene opererte man med en oppsplitting i kontoravdelinger innenfor Sekretariatet A - én for kirke og geistlighet og én for skole og fattigvesen m.v. Men noen virkelig avdelingsdannelse kom ikke før i 1857; da fikk skoleadministrasjonen sin egen ekspedisjonssjef. Vi fikk etter hvert etablert en Kirkeavdeling og en Skole eller Undervisningsavdeling i departementet. I tidsrommet 1919-1927 hadde vi en egen Folkeskoleavdeling (3. og 4. skolekontor). En tredje og mer permanent avdeling, Kulturavdelingen, ble opprettet i 1938.

Under krigen ble Kirkeavdelingen delt i en redusert Kirkeavdeling og en Forvaltningsavdeling (1941-1944). Kulturavdelingen ble oppløst, og de fleste av sakene overført til Kultur og folkeopplysningsdepartementet 1940-1945. Den gamle departements og avdelingsstrukturen ble gjeninnført etter frigjøringen.

I 1960 hadde de tre avdelingene 18 kontorer/direktorater og et personale på ca. 150. En større omstrukturering i slutten av 1961 økte antallet avdelinger til fem, med 20 kontorer.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet

• Statskonsulent i husstell

Fra 1962 listes stillingen som Statskonsulent for husmorskolene opp direkte under departementet.

• Kultur- og vitenskapsdepartementet

• Utdannings- og forskningsdepartementet
• Kirke- og kulturdepartementet