Opprettet ved Stortingsvedtak 31.5.1900. Trådte i virksomhet i september 1910.

Flere lærere fra Trondhjems tekniske læreanstalt (TTL), som ble opprettet i 1869, gikk i 1910 over i den nye høgskolens fagstab.

__________________________________________________________________________________

Historikk
Starten på ingeniørutdannelsen i Norge kan henføres til begynnelsen av 1700-tallet da det ble foreslått å starte opp en formell utdannelse av bergoffiserer eller bergbetjenter som de ble kalt – forløperne til dagens bergingeniører. Ved Sølvverket på Kongsberg hadde man fått i stand en lærling-ordning som ga vordende bergbetjenter det nødvendige grunnlag for senere å kunne tre inn i ledende stillinger ved verket. Ved Røros Kobbergruver hadde man en lignende ordning.

Bergseminaret på Kongsberg ble opprettet 19. september 1757, og undervisningen fikk dermed et mer formelt preg. Som egen undervisningsanstalt for Bergvitenskap er Bergseminaret det eldste man kjenner i Europa. Helt fra opprettelsen av Bergseminaret hadde man betraktet denne læreanstalten som en kompensasjon for et norsk universitet. I diskusjonen om opprettelsen av det første universitetet i Norge, var Kongsberg aktuell universitetsby, med Bergseminaret som et viktig element ved universitetet. Ved opprettelsen av Universitetet i Christiania, ble i praksis Bergseminaret nedlagt på Kongsberg og undervisningen flyttet til universitetet.

Bergstudiet ved universitetet hadde en kraftig oppsving i begynnelsen av 1900-tallet. I forbindelse med planene om opprettelse av NTH, ble det av departementet satt ned en komite for å vurdere Bergstudiets plassering. Denne konkluderte med at det måtte flyttes fra universitetet til NTH.

Høsten 1910 begynte undervisningen ved NTH, og man kan dermed trekke røttene tilbake til Bergseminaret på Kongsberg i 1757. Ved NTH markerer man 200-års jubileet i 1957.

I sin tale ved åpningen av NTH i 1910 sa kong Haakon at han var kommet for å feire at en landssak av største betydning endelig var realisert. Kongen understreket de mange års forberedelser og store ofre som lå bak. Under den etterfølgende supeen i Stiftsgården takket han de slekter og menn der har virket og talt for Høiskolens sak. Saken hadde tatt tid og Norge fikk relativt sent sin tekniske høyskole. Sverige og Danmark hadde fått sine polytekniske høyskoler allerede på 1820-tallet omtrent samtidig med en rekke andre europeiske land. Helt fra midten av 1830-tallet var det fremmet forslag, men de ble hver gang nedstemt av et sparepolitisk og industriskeptisk Storting. På 1870-tallet ble det riktignok opprettet tekniske læreanstalter både i Trondhjem, Kristiania og Bergen, men disse var langt mer beskjedne enn de gode skolene ellers i Europa. Forskjellen ble større da særlig tysktalende land økte spesialiseringen og styrket teorigrunnlaget og krevde artium som grunnlag. Skjønt mange nordmenn også reiste utenlands for å lære, led norske ingeniører av mangel på kunnskap – volt og ohm var det rene gresk for dem, het det i en senere beretning.

Skolen ble opprettet i 1910. Når den ikke kom før, skyldes det hovedsakelig to forhold: Kravet om artium som opptaksgrunnlag og lokaliseringsspørsmålet. Artiumsstriden hang sammen med bøndenes og byborgernes strid med embetsmannsklassen. I lokaliseringsdebatten hevdet mange at høyskolen måtte ligge nær Kristiania der industrien lå. Men som da Norges lærerhøgskole ble opprettet 12 år senere, var det distriktsrepresentantene som vant.

Mange mente at lokalisering til Trondhjem ville bli en katastrofe, lite kontakt med industri og antatte vansker med å rekruttere lærere, men de dystre spådommene slo ikke til. I årene fram til 1914 og under krigskonjunkturene som fulgte vokste og blomstret skolen. Det ble populært å studere ved NTH, og Stortinget bevilget hvert år penger til nye stillinger, bygninger, laboratorier og utstyr. I mellomkrigstiden ble forholdene anderledes og blant annet slo konkurransen fra Kristiania inn på oppdragsområdet. Statsfinansene var også svakere, veksten stoppet opp, i tillegg fikk høyskolen problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Periodevis kunne ca. 1/3 av de 30 professoratene stå ledige.

Fra starten skulle skolen ha en dobbelt funksjon: Den skulle utdanne ingeniører. I tillegg la rektor Sem Sæland i sin første immatrikuleringstale til studentene i 1910 vekt på at man ikke kunne nøye seg med at leve bare paa de smuler som falder av de store kulturlands læreseter eller siver ut fra de store verdensfirmaers verksteder. NTH måtte selv finde nye kjendsgjerninger og nye anvendelser av gamle love. Slik finner en kimen til en vitenskapelig fundert utdanningsinstitusjon alt fra starten. For høyskolen skulle dette likevel bli en vanskelig oppgave siden det langt fra ble flust med midler til anvendt forskning.

Kilder: Artikkel i NTHs årsberetning 84-85 av Tore J. Hanisch og Even Lange, samt jubileumsskrift for Bergstuderendes forenings 75-års jubileum 1989. Jf. NOU 1995: 28 - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Forslag til framtidig faglig organisasjon

• Universitetet i Trondheim

Skolen får sin endelige "skjebne" da Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet 1.1.1996, på bakgrunn av at Stortinget 28.3.1995 vedtok at Universitetet i Trondheim skulle omdannes til NTNU. De tidligere betegnelsene Universitetet i Trondheim (UNIT), Norges tekniske høgskole (NTH og Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) går ut av bruk i forbindelse med opprettelsen av NTNU.

Fra NOU 1995:28 - kap 4 står det følgende om opprettelsen av Universitetet i Trondheim: Universitetet i Trondheim ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1968. Ved opprettelsen ble tre tidligere selvstendige institusjoner innlemmet i det nyopprettede universitetet: Norges lærerhøgskole, Norges tekniske høgskole og Det Kongelige norske videnskabers selskab, Museet.

Norges tekniske høgskole ble opprettet av Stortinget i 1910. Den bygget mye på Trondhjems tekniske læreanstalt fra 1870, som fra 1890 var utvidet til en 4-årig skole etter tysk mønster. Fra 1910 skulle skolen utdanne sivilingeniører og arkitekter.

Det var dermed tre institusjoner med nokså ulik bakgrunn, oppgaver og tradisjoner som ble samlet. Dette har antagelig bydd på både fordeler og ulemper. Det har vist seg vanskelig å finne fram til en samlende identitet for det nye universitetet. De tre institusjonene har stort sett fortsatt i de spor som var trukket opp ved sammenslåingen. Utviklingen har vært betydelig. Veksten har som ved de andre universitetene og høgskolene kommet i to bølger. Den første varte fra begynnelsen av 60-tallet til midten av 70-tallet, den andre kom for alvor fra slutten av 80-tallet og har vart fram til i dag.