Nasjonalgalleriet

1836: Stortingsrepresentant, senere statsråd, Hans Riddervold leverer i april en proposisjon til Stortinget om opprettelsen av en offentlig kunstsamling. Behandlingen utsettes. I desember blir forslaget vedtatt.
1837: I februar-mars blir de endelige planer fastlagt, og Nasjonalgalleriet er grunnlagt. Galleriet underlegges Tegneskolens styre. De 28 første malerier kjøpes på conferenseråd Bugges auksjon i København.
1852: Universitetet flytter inn i sine nye bygninger i hovedstadens sentrum, og Nasjonalgalleriet overtar dets gamle lokaler i Prinsens gate.
1857: Nasjonalgalleriet flytter til Stiftsgården i Rådhusgaten.
1859: Planer om en egen bygning for Nasjonalgalleriet, Tegneskolen og eventuelt Christiania Kunstforening, utarbeidet av arkitekt J.W. Nordan, foreligger. Nasjonalgalleriet flytter inn i universitetets biblioteksbygning, med inngang fra Frederiksgate.
1866: Nasjonalgalleriet flytter inn i Dittengården i Apotekergaten, hvor man forblir til 1882.
1882: Nasjonalgalleriet leier lokaler i 2. etasje i Kristiania Skulpturmuseum.
1883: Gjennom Nasjonalgalleriet overtar Staten samlingen som etterhvert får tittelen Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. Denne hadde opprinnelig begynt som en privat stiftelse i 1877.
1903: Nasjonalgalleriet og Kristiania Skulpturmuseum slås sammen til én institusjon.
1988: Museet for samtidskunst opprettes i de gamle bygningene til Den norske bank. 3000 verker fra Nasjonalgalleriets nyere samlinger, maleri og skulptur yngre enn 50 år, danner grunnstammen i det nye museums samling. Tilbakeføring planlagt hvert 25. år, første gang i år 2010.

Nasjonalmuseet for kunst
1. juli 2003 gikk fire av Norges viktigste museer

Nasjonalgalleriet (fra 1836),
Museet for samtidskunst (fra 1989),

Norsk Arkitekturmuseum (fra 1975) og
Kunstindustrimuseet i Oslo (fra 1876)
sammen til én stiftelse:
Nasjonalmuseet for kunst.

Etableringen av Nasjonalmuseet markerer en kulturpolitisk satsning på kunstområdet i Norge og museet kommer til å bli et kraftsenter i norsk kunstliv. Nasjonalmuseet kommer til å stå sentralt i kunstformidlingen i hele landet, og har som mål å bli en av de ledende kunstarenaene i Nord-Europa. Satsingen på innsamling, bevaring og formidling av viktige felles kunstskatter skal styrkes.
Begrunnelse for valg av stiftelsesformen er gitt i St.prp.nr.1, Tillegg
nr. 4 (2002-2003):
«Hovedgrunnen til dette er at stiftingsforma gir høveleg fridom og
fleksibilitet for institusjonen. Den sikrar at det er ein «armlengds» avstand
mellom styresmakter og institusjon i utføringa av det faglege arbeidet. (...) Å driva museum, med innsamling, forskings- og utviklingsarbeid innanfor det faglege ansvarsfeltet og formidlingsaktivitet mot eit breitt publikum, er ikkje forvaltningsoppgåver i vanleg meining av ordet. Eit museum kan meir samanliknast med ein frittståande kunnskapsorganisasjon med eit mandat til å verka i og for samfunnet.
(...) På denne bakgrunn er det naturleg å finna ei organisasjonsform som gjev
stor fagleg fridom og organisatorisk sjølvstende for det nye museet.»
Bakgrunn for omorganiseringen:
I St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving vart det gjort framlegg om å samorganisera Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillingar, Kunstindustrimuseet i Oslo, Norsk Arkitekturmuseum og Henie-Onstad Kunstsenter til ein samla, nasjonal kunstinstitusjon. Stortinget slutta seg til dette i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).
Fire institusjonar inngår i den nye institusjonen. Tidspunkt for inkoprporering
av Riksutstillingar vil verta avgjort seinare, og den nye institusjonen vil
føra vidare drøftingane med Henie Onstad Kunstsenter. Siktemålet er å skapa ei felles, sterkare organisatorisk og fagleg plattform for den statlege museumsinnsatsen innanfor biletkunst, kunsthandverk, design og arkitektur.

Internett: (http://www.nasjonalmuseet.no)www.nasjonalmuseet.no