1836: Stortingsrepresentant, senere statsråd, Hans Riddervold leverer i april en proposisjon til Stortinget om opprettelsen av en offentlig kunstsamling. Behandlingen utsettes. I desember blir forslaget vedtatt.
1837: I februar-mars blir de endelige planer fastlagt, og Nasjonalgalleriet er grunnlagt. Galleriet underlegges Tegneskolens styre. De 28 første malerier kjøpes på conferenseråd Bugges auksjon i København.
1852: Universitetet flytter inn i sine nye bygninger i hovedstadens sentrum, og Nasjonalgalleriet overtar dets gamle lokaler i Prinsens gate.
1857: Nasjonalgalleriet flytter til Stiftsgården i Rådhusgaten.
1859: Planer om en egen bygning for Nasjonalgalleriet, Tegneskolen og eventuelt Christiania Kunstforening, utarbeidet av arkitekt J.W. Nordan, foreligger. Nasjonalgalleriet flytter inn i universitetets biblioteksbygning, med inngang fra Frederiksgate.
1866: Nasjonalgalleriet flytter inn i Dittengården i Apotekergaten, hvor man forblir til 1882.
1882: Nasjonalgalleriet leier lokaler i 2. etasje i Kristiania Skulpturmuseum.
1883: Gjennom Nasjonalgalleriet overtar Staten samlingen som etterhvert får tittelen Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. Denne hadde opprinnelig begynt som en privat stiftelse i 1877.
1903: Nasjonalgalleriet og Kristiania Skulpturmuseum slås sammen til én institusjon.
1988: Museet for samtidskunst opprettes i de gamle bygningene til Den norske bank. 3000 verker fra Nasjonalgalleriets nyere samlinger, maleri og skulptur yngre enn 50 år, danner grunnstammen i det nye museums samling. Tilbakeføring planlagt hvert 25. år, første gang i år 2010.

• Saksnummer Stortinget sakid=(25619)
• Saksnummer Stortinget sakid=(20483)

• Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet for kunst
1. juli 2003 gikk fire av Norges viktigste museer

Nasjonalgalleriet (fra 1836),
Museet for samtidskunst (fra 1989),

Norsk Arkitekturmuseum (fra 1975) og
Kunstindustrimuseet i Oslo (fra 1876)
sammen til én stiftelse:
Nasjonalmuseet for kunst.

Etableringen av Nasjonalmuseet markerer en kulturpolitisk satsning på kunstområdet i Norge og museet kommer til å bli et kraftsenter i norsk kunstliv. Nasjonalmuseet kommer til å stå sentralt i kunstformidlingen i hele landet, og har som mål å bli en av de ledende kunstarenaene i Nord-Europa. Satsingen på innsamling, bevaring og formidling av viktige felles kunstskatter skal styrkes.
Begrunnelse for valg av stiftelsesformen er gitt i St.prp.nr.1, Tillegg
nr. 4 (2002-2003):
«Hovedgrunnen til dette er at stiftingsforma gir høveleg fridom og
fleksibilitet for institusjonen. Den sikrar at det er ein «armlengds» avstand
mellom styresmakter og institusjon i utføringa av det faglege arbeidet. (...) Å driva museum, med innsamling, forskings- og utviklingsarbeid innanfor det faglege ansvarsfeltet og formidlingsaktivitet mot eit breitt publikum, er ikkje forvaltningsoppgåver i vanleg meining av ordet. Eit museum kan meir samanliknast med ein frittståande kunnskapsorganisasjon med eit mandat til å verka i og for samfunnet.
(...) På denne bakgrunn er det naturleg å finna ei organisasjonsform som gjev
stor fagleg fridom og organisatorisk sjølvstende for det nye museet.»
Bakgrunn for omorganiseringen:
I St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving vart det gjort framlegg om å samorganisera Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillingar, Kunstindustrimuseet i Oslo, Norsk Arkitekturmuseum og Henie-Onstad Kunstsenter til ein samla, nasjonal kunstinstitusjon. Stortinget slutta seg til dette i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).
Fire institusjonar inngår i den nye institusjonen. Tidspunkt for inkoprporering
av Riksutstillingar vil verta avgjort seinare, og den nye institusjonen vil
føra vidare drøftingane med Henie Onstad Kunstsenter. Siktemålet er å skapa ei felles, sterkare organisatorisk og fagleg plattform for den statlege museumsinnsatsen innanfor biletkunst, kunsthandverk, design og arkitektur.

Internett: (http://www.nasjonalmuseet.no)www.nasjonalmuseet.no