Omtale av S-0380 - Tromsø lærerhøgskole i Arkivportalen:
I 1821 besluttet Stortinget å opprette et lærersemiar for Nordland og Finnmark. Ved kgl. resolusjon av 2.06.1824 ble det bestemt at Norges første helt offentlige lærerseminar skulle opprettes på Trondenes. Seminaret skulle ta opp 9 elever, en fra hvert av prostiene i bispedømmet. Bare Øst- og Vest-Finmark skulle sende to elever hver, en fra den norske og en fra den samiske befolkning. Trondenes Seminarium ble åpnet 7. februar 1826. I 1848 ble seminaret flyttet til Tromsø og fikk nå navnet Tromsø Seminarium. Skolens navn ble i 1902 Tromsø offentlige lærerskole. Først i 1890 ble seminariene åpnet for kvinner. 1980 ble navnet endret til Tromsø Lærerhøgskole. Fra 1. august 1994 gikk Tromsø Lærerhøgskole sammen med de andre høgskolene i Tromsø inn i en organisasjon under benevnelsen Høgskolen i Tromsø (Avdeling for lærerutdanning). Tromsø lærerhøgskole drev også en Statsøvingsskole. Den ble lagt ned i 1987.

Kilde: https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-09000000079282?ins=SAT%C3%98

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Tromsø

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Tromsø
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren