2-årig lærarskole med delt opplæring, skipa mellombels fra 1954.
__________________________________________________________________________________________

Omtale av Stavanger lærerhøgskole på Arkivportalen:
Statens lærerskoleklasser i Stavanger ble opprettet 1.september 1954. Skolen holdt til på Kannik skole og var Rogaland sin første offentlige, høyere utdanningsinstitusjon. I 1959 flyttet skolen det meste av undervisningen til Stavanger sjøfartskole. Skolen skiftet navn til Stavanger offentlige lærarskole i 1961 og hadde undervisning i lokalene til Nylund skole. I 1972 flyttet lærerskolen inn i nytt bygg på Ullandhaug og fire år senere endret den navn til Stavanger lærarhøgskole. Skolen utdannet lærere til undervisning i grunnskolen, men fra 1971 kunne de også tilby førskolelærerutdanning. Tre år senere kom også et praktisk-pedagogisk utdanningstilbud for lærere på ungdomsskole og videregående skole på plass. En egen avdeling for forskning, etterutdanning og informasjon (FEI-avdelingen) ble opprettet i 1982. Senter for atferdsforskning og Senter for leseforskning springer delvis ut fra denne. Fra 1986 kunne skolen tilby hovedfag i spesped. I 1992 gikk allmennlærerutdanningen over fra å være tre- til fireårig. Lærerhøgskolen ble i 1994 slått sammen med 5 andre høgskoler i Stavanger til Høgskolen i Stavanger og ble fra 1. januar 2005 en del Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Stavanger.

Kilde: Arkivportalen.no
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-06000000222295?ins=SAST

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Høgskolen i Stavanger

Går inn i nyetablerte Høgskolen i Stavanger.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren