Statped - Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Herunder finnes fremdeles:

- Spesialskoler for blinde
- Spesialskoler for døve
- Spesialskoler for barn og ungdom med lærevansker
- Spesialskoler for talehemmede
- Spesialskoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker

Under hver av disse gruppene finnes det igjen en rekke skoler.

I henhold til ''Innstilling om det videregående skoleverket'' (Utg. Kirke- og undervisningsdepartementet. no#. 1970, s. 37-38), er det i lovbestemmelsene om spesialskolene fastslått at det skal drives framhalds- og yrkesskoler for ungdom som tilhører de elevkategoriene loven omfatter. Det dreier seg om 3 års skolegang for alle, unntatt blinde, som skal ha rett på 5 års skolegang på dette trinnet. For evneveik ungdom er opplæring i 3-årig framhalds- og yrkesskole obligatorisk. Følgende skoler tilhører gruppen tiltak som lovbestemmelsene om spesialskolene tar sikte på:
1. Bergen offentlige skole for døve, Bergen
2. Stavanger offentlige skole for døve, Stavanger
3. Huseby offentlige skole for blinde, Oslo
4. Kjelle offentlige skole, Bjørkelangen
5. Ekne offentlige framhalds- og yrkesskole, Ekne
6. Gausdal offentlige skole, Gausdal
7. Kleivan offentlige skole, Steinkjer
8. Nordstumoen offentlige skole, Koppang
9. Hemnes offentlige skole, Hemnesberget.
Skolene 4-9 er spesialskoler for evneveike.

For øvrig en rekke andre institusjoner med det formål å gi videregående opplæring for funksjonshemmet ungdom. Eksempler på slike tiltak:
1. Hjemmet for døve, Nordstrand
2. Døves vel, Hamar.
3. Briskeby realskole og gymnas, Oslo
4. Briskeby handelsskole, Oslo
5. Krokeide yrkesskole, Krokeide pr. Bergen

Loven det vises til er Lov av 23. november 1951 om spesialskoler.

Skolene som hører inn herunder blir nå listet opp som GRUNNSKOLER og VIDEREGÅENDE SKOLER.

Jf. Lov av 21.6.1974 nr. 55 om videregående opplæring som generelt ble satt i kraft fra 1.1.1976 og omfatter alle fylkeskommunale videregående skoler og de fleste statlige skoler som gir utdanning på tilsvarende trinn (jf. Ot.prp.nr.18 1973-74. Se også St.meld.nr.44 1974-75 «Om videregående opplæring»).

Pr 1986 26 grunnskoler og 11 videregående skoler herunder.

Omorganiseringa av statlege spesialskular til kompetansesenter

Talet på statlege og kommunale spesialskular og på elevar i desse skulane var høgst omkring 1980. Ut over på 1980-talet gjekk tala ned til omkring 80 skular og knapt 2.300 elevar i 1991-92. Av dei var 43 skular statsdrivne (41statlege + 2 private). Frå 1. august 1992 vart 28 av desse omorganiserte til 20 (18 statlege og 2 private) kompetansesenter, og her var det da omkring 670 heiltidselevar igjen.

Av dei 15 skulane som da stod att, vart fire lagde ned og 11 overførte til anna forvaltningsnivå og/eller annan sektor frå 1. august 1992:

Nedlagde:

- Glitrehaug skule (lærevanskar)
- Breili vidaregåande skule (lærevanskar)
- Varna skule (åtferdsvanskar)
- Elvemo skule (åtferdsvanskar)

Overførte:

- Øvsttun skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Hordaland
- Røvika skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Nordland
- Åsgård skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Buskerud
- Trogstad skule (åtferdsvanskar) til barnevernet i Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Akershus og Oslo
- Hassel skule (åtferdsvanskar) til Justisdepartementet
- Sævarhagen skule (åtferdsvanskar) til Stord kommune
- Solheim skule (lærevanskar) til ein interkommunal offentleg stiftelse
- Nordstumoen vidaregåande skule (lærevanskar) til Hedmark fylkeskommune
- Langbakken vidaregåande skule (lærevanskar) til Nordland fylkeskommune
- Kjelle vidaregåande skule (lærevanskar) til Akershus fylkeskommune
- Vold vidaregåande skule (lærevanskar) til Oppland fylkeskommune

Dei 28 gjenverande skulane vart omorganiserte til 13 landsdekkjande og 7 regionale statlege spesialpedagogiske kompetansesenter; kvar gruppe med sitt eige styre. Dei fleste landsdekkjande sentra har likevel regionaliserte opptaksområde, og fleire regionale senter har landsdekkjande oppgåver.:

Landsdekkjande statlege og private spesialpedagogiske kompetansesenter (18 statlige + 2 private):

Synssektoren:
1. Huseby kompetansesenter (inkl. Hovseter barnehage), Oslo
2. Tambartun kompetansesenter, Sør-Trøndelag

Hørselssektoren:
3. Skådalen kompetansesenter, Oslo
4. Nedre Gausen kompetansesenter, Vestfold
5. Vestlandet kompetansesenter (inkl. Hunstad, Bjørkåsen og Kongstein skular), Hordaland og Rogaland
6. Møller kompetansesenter (inkl. Trondheim off. skule og Vikhov skule), Sør-Trøndelag
7. Andebu kompetansesenter (AKS), Hjemmet for døve, Vestfold (privateige, stiftelse, avtalebasert)
8. Briskeby kompetansesenter, Oslo (privateige, Hørselshemmedes Landsforbund, avtalebasert)

Sosiale og emosjonelle vanskar:
9. Rogneby kompetansesenter, Oppland
10. Lillegården kompetansesenter, Telemark
11. Senter for åtferdsforsking (inkl. Lindøy skule), Rogaland

Språk-, tale-, lese- og skrivevanskar:
12. Bredtvet kompetansesenter (inkl. Halmrast skule), Oslo og Oppland
13. Senter for leseforsking, Rogaland

Regionale statlege spesialpedagogiske kompetansesenter. Samansette lærevanskar (inkl. psykisk utviklingshemming):
14. Birkelid kompetansesenter (inkl. Lunde skule), Vest-Agder og Aust-Agder
15. Eikelund kompetansesenter, Hordaland
16. Ekne kompetansesenter (inkl. Røstad skule), Nord-Trøndelag
17. Søreide kompetansesenter, Sogn og Fjordane
18. Torshov kompetansesenter, Oslo
19. Øverby kompetansesenter (inkl. Elton skule), Oppland
20. Sandfallet kompetansesenter, Finnmark (under styret for Programmet for Nord-Noreg)

Andre senter:
I tillegg er det fire regionsenter for døvblindfødde: Ved Solveigs Hus, Hjemmet for døve (stiftelse), ved Skådalen kompetansesenter, ved Vestlandet kompetansesenter og ved Regionsenteret for døvblindfødde i Nord-Noreg (det sistnemnde under Programmet for Nord-Noreg). Desse blir delvis finansierte av Sosial- og helsedepartementet (den utoverretta/konsultative verksemda) og kommunane (budelen).

Frå 1. januar 1995 vart Senter for åtferdsforsking og Senter for leseforsking overførte til høgskulesektoren og underlagde Høgskulen i Stavanger, mens den tidlegare Lindøy skule vart overført til Rogaland fylkeskommune. Senter for åtferdsforsking og Senter for leseforsking har likevel framleis tilknyting til kompetansesentersystemet gjennom økonomiske overføringar og målstyring frå styret for landsdekkjande senter.

Kilde: St.meld.nr.23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov. (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-23-1997-98-/id430480/)

• Statens sentralteam for døvblinde

Statens sentralteam for døvblinde går fra 01.01.99 inn som en seksjon av SKÅDALEN KOMPETANSESENTER under navnet Sentralenheten for døvblinde.

Fra 1. januar 2000 er statens innsats på det spesialpedagogiske arbeidsfeltet samlet innenfor Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Virksomheten omfatter for tiden 40 enheter som som blir ledet av et felles styre og en felles faglig og administrativ ledelse . Disse har ulike oppgaver og ulik tilknytning til det statlige støttesystemet. Storparten av tjenesteproduksjonen innenfor virksomheten blir utført av kompetansesentre som eies av staten. De andre enhetene som er knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet eies av kommuner, fylkeskommuner, stiftelser eller private organisasjoner der staten etter avtale kjøper tjenester.:

De tidligere regionale og landsdekkende kompetansesentrene ble, som følge av Stortingsmelding nr. 23 (1997-98), fra 01.01.1999 samlet under ett felles styre.

De 36 statlig finansierte syns- og audiopedagogstillingene i Sør-Norge ble fra 1. august 1999 knyttet til kompetansesentra for syn og hørsel. I Nord-Norge ble 8 stillinger fra 1. januar 2000 tilknyttet virksomheten.

Styret har et faglig administrativt ansvar for skoleavdelingene ved seks sosiale og medisinske institusjoner med kompetansesenterfunksjon (St prp nr 1 1994-95 og tildelingsbrev fra KUF for 1995).

Fra januar 2000 ble styringsansvaret for det tidligere Programmet for Nord-Norge (PNN) overført til Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Hovedprinsippene for organiseringen av det statlig finansierte spesialpedagogiske tilbudet i landsdelen vil bli videreført i samsvar med ideene bak PNN.

Fra 1. januar 1999 fikk virksomheten i oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet å administrere det statlige støttetilbudet til døvblinde.

Internett: www.statped.no

På bakgrunn av St.meld. nr. 14 (2003-2004) Om opplæringstilbod for hørselshemma ble Styret for Statped, Sektorstyret for hørselsområdet og Rådgivende utvalg for Nord-Norge avviklet. Styresekretariatet ble omdannet til sentraladministrasjon for Statped

Stortingsmelding nr. 18 (2010-11) Læring og fellesskap, var startskuddet for et stort omstillingsarbeid innen det statlige spesialpedagogiske tjenesteapparatet. 11 selvstendige spesialpedagogiske kompetansesentre skulle fusjoneres og utvikles til én felles nasjonal virksomhet. Stortinget vedtok en inndeling med tjenesteytende tverrfaglige regioner ledet av et hovedkontor i Oslo. Hensikten med dette store omstillingsarbeidet er økt kvalitet og lik tilgang til Statpeds tjenester i hele landet.
___________

I årene 2012-2016 er Statped under omstilling. I 2012 ble det ansatt en direktør for Statped og fire regiondirektører. Det ble også etablert et hovedkontor i Oslo. i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 vises det til at ekstrakostnadene som disse endringene medfører, vil bli dekket inn av innsparinger som følger av sammenslåing av flere virksomheter.

Utgangspunktet for å omstille Statped ( se www.statped.no):
- likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på»)
- mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped
- mer enhetlig strategi for å utvikle og bruke spiss kompetanse
- tydelige forventninger til Statped som en 3. linjetjeneste
- tydeligere profil for brukere og ansatte
______________________________________________________________

Fram til 1. januar 2013 bestod Statped av 12 kompetansesentre, og de ulike kompetansesentrene representerte i hovedsak hver sine fagområder. I NOU 2009: 18 Rett til læring vurderte Midtlyng-utvalget at oppgavefordelingen mellom kommunal og fylkeskommunal PPT og Statped var uklar og til dels overlappende. Statpeds tilbudsstruktur syntes lite egnet til å ivareta barn, unge og voksne med sammensatte behov. Dette ble bakgrunnen for en omfattende omstilling i Statped som varte fra 2013 til 2016. Målet med omstillingen var å gjøre Statped til et felles nasjonalt støttesystem med en tydelig profil og likeverdige tjenester i hele landet.
Kilde: Mellom system og individ : En studie av Statpeds oppdrag, tjenester og ressursdisponering innen fagområdene syn, sammensatte lærevansker og språk og tale. Buland, Trond Hallgeir; Mordal, Siri; Olsen, Marit Schei; Gjøsund, Gudveig; Caspersen, Joakim; Wendelborg, Christian (NTNU Samfunnsforskning AS, Research report, 2018)
______________________________________________________________

Regionenes organisering før 2013. Kilde: Meld. St. 18 (2010-2011)

Region sørøst:
- Øverby kompetansesenter, Gjøvik (EHS)
- Bretvedt kompetansesenter (språk/ tale/kommunikasjon)
- Torshov kompetansesenter (sammensatte lærevansker)
- Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand (sammensatte lærevansker)
- Skådalen kompetansesenter, Oslo, skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter (hørsel)
- Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand, skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter (hørsel)
- Huseby kompetansesenter, Oslo (syn)

Region vest (Statped Vest fra 2006)
- Avdeling Eikelund, Bergen (sammensatte lærevansker, språk/tale/ kommunikasjon)
- Avdeling Søreide, Sandane (sammensatte lærevansker)
- Avdeling Hunstad (grunnskolen), skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter

Region midt
- Trøndelag kompetansesenter (sammensatte lærevansker)
- Møller kompetansesenter (hørsel), skoledrift avvikles, utadrettet virksomhet fortsetter
- Tambartun kompetansesenter (syn)

Region nord (Statped Nord fra 2008)
- Avtalebaserte kjøp fra mindre tjenesteleverandører i landsdelen, og utvikling av fylkesoverskridende kompetansenettverk.
- Kjøp av lokale tjenester i landsdelen, bl.a. fra Spesialpedagogisk senter i Bodø og Logopedisk senter i Sømna, som begge eies av Nordland fylkeskommune.
- Kompetansesentertjenester fra sentre i Sør-Norge
- Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD)
______________________________________________________________

Statpeds historikk og forankring
I ulike dokumenter, bl.a. i St.meld. nr. 61 (1984-85), St.meld. nr. 54 (1989-90), St.meld. nr. 35 (1990-91) – tillegg til St.meld. nr. 54 (1989-90), St.meld. nr. 23 (1997-98), St.meld. nr. 30 (2003-2004) og St.meld. nr. 14 (2003-2004), er det gitt en nærmere framstilling av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrenes utvikling. I dette vedlegget gis det bare en kort beskrivelse av de senere års utviklingstrekk. Kompetansesentrenes opprinnelse ligger hovedsaklig i de tidligere statlige spesialskolene.

Statped gjorde enkelte organisasjonsendringer med virkning fra 1. mai 2018. Organisasjonskartet ble endret ved at virksomheten reduserte fra fire til tre ledernivåer og Statpeds «hovedkontor» ble avviklet. Statpeds direktør, strategisk stab og deler av kommunikasjonsstaben samt ledelsen og noen tilsatte i de landsdekkende enhetene, er lokalisert på Solli plass i Oslo.

Statped gjorde enkelte organisasjonsendringer med virkning fra 1. mai 2018.
Dette var på bakgrunn av en ekstern evaluering. For å få kortere beslutningslinjer og raskere implementeringsprosesser er antall ledernivåer blitt redusert fra fire til tre og Statpeds «hovedkontor» ble avviklet. Statpeds direktør, strategisk stab og deler av kommunikasjonsstaben samt ledelsen og noen tilsatte i de landsdekkende enhetene, er lokalisert på Solli plass i Oslo.

Samtidig etableres det noen landsdekkende enheter i løpet av 2018 og 2019.
Ved utgangen av 2018 hadde Statped 726 ansatte i 670 årsverk, fordelt på 14 lokasjoner over hele landet. Toppledelsen i etaten består av direktør, regiondirektørene,
direktører for landsdekkende enheter, læringsressurser og teknologiutvikling,
kommunikasjonsdirektør og FoU-direktør.

Struktur pr. 2019:
- Statped - direktør
-- m Strategisk stab og Stab for kommunikasjon
- Landsdekkende faglig enhet
- Læring, ressurser og teknologi
- FoU
- Landsdekkende adm. enhet
- Statped sørøst
- Statped vest
- Statped midt
- Statped nord

Fra 1. januar ble Statped etatsstyrt av Kunnskapsdepartementet

Statped er et direktorat under Kunnskapsdepartementet og en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped har i en årrekke vært underlagt Utdanningsdirektoratet; fra 1. januar 2020 overtok Kunnskapsdepartementet styringen av Statped slik at virksomheten fra 1. januar 2020 er direkte underlagt Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 6 (2019-2020):
"7.5.2 Styringsmodell for Statped
Styringen av Statped er i dag delegert til Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet vil trekke delegeringen tilbake slik at Statped blir styrt direkte av departementet. Det er i tråd med hovedregelen i økonomiregelverket for staten, som sier at statlige virksomheter skal være direkte underlagt et departement.

Samarbeidet mellom Utdanningsdirektoratet og Statped må videreutvikles innenfor den nye styringsmodellen. Statpeds rolle i arbeidet med kompetanseheving i kommuner og fylkeskommuner må henge sammen med de øvrige tiltakene som settes i gang. Direktoratet vil ha et overordnet ansvar for disse tiltakene. Videre må endringene i Statped gjennomføres i takt med kompetanseutviklingstiltakene som direktoratet også har et overordnet ansvar for."

Kilder: Meld. St. 6 (2019-2020), årsmeldinger 2019 og 2020
____________________________________________________________

Om Statped:
For 2020 fastsatte Stortinget følgende hovedmål for Statped:
Hovedmål 1:
Barnehage- og skoleeiere får målrettede tjenester på det spesialpedagogiske området.
Hovedmål 2:
Barnehage- og skoleeiere har ansatte med kunnskap og kompetanse som fremmer utvikling og inkludering.
Hovedmål 3:
Utdanningssektoren har tilgang til forskings- og erfaringsbasert kunnskap på det spesialpedagogiske området.

Statped er den statlige spesialpedagogiske tjenesten for kommuner og fylkeskommuner. Virksomheten er et statlig virkemiddel for å støtte kommuner og fylkeskommuner i å realisere sektormålene for barnehagen og grunnopplæringen.

1. mai 2022 omorganiserte Statped seg fra regionbaserte enheter til landsdekkende divisjoner. Ved utgangen av 2022 hadde Statped ni direktører og 35 avdelingsledere.

Struktur etter omorganiseringen:
- Kommunikasjonsstab
- Divisjon barnehage
- Divisjon barnetrinn
- Divisjon ungdomstrinn, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring
- Divisjon teiknspråk og døvblindheit
- Divisjon læremiddel og læringsressursar
- Divisjon fagstrategi og verksemdstyring
- Divisjon administrasjon

Statped er lokalisert på tolv stader i landet. I Oslo og Bergen er tilsette plassert på to ulike stader. Ved utgangen av 2022 var det 598 tilsette til saman ved dei ulike einingane.

Kilde: Årsrapport 2022
_____________________________________

Statped i Enhetsregisteret 2023:
998 554 640 STATPED Oslo
Underenheter:
974 759 950 STATPED ALTA
980 953 424 STATPED BERGEN REGIONKONTOR VEST
998 731 313 STATPED BODØ
974 726 041 STATPED GJØVIK
998 594 480 STATPED HEIMDAL
974 728 524 STATPED HOLMESTRAND
997 738 888 STATPED KAUTOKEINO
974 734 613 STATPED KRISTIANSAND
920 824 927 STATPED NATLAND OPPVEKSTTUN
917 270 171 STATPED OSLO AVD ASLAKVEIEN 14
974 731 436 STATPED OSLO AVD GAMLE HOVSETERVEI
974 797 100 STATPED OSLO DIAMANTEN SKOLE SKOLE FOR ELEVER MED DØVBLINDHET
974 745 437 STATPED SANDANE
998 554 705 STATPED SOLLI PLASS
874 798 762 STATPED STAVANGER
891 446 152 STATPED TROMSØ REGIONKONTOR NORD